Tør vi? Tør vi ikke bare å snuse litt forsiktig på Jesus, men virkelig spise ham? Selv om det er billedlig talt? Tør vi å la ham bli en del av oss, og tør vi å la oss selv bli en del av ham? Det er faktisk akkurat det Jesus tilbyr oss, hvis vi ikke viker unna, men virkelig tygger på ham, hvis vi virkelig implementerer selv de delene av hans lære som kan utfordre og provosere oss.

Jeg mistenker at mange av oss reagerer omtrent som de som lyttet til Jesus den dagen. Vi viker unna, fordi vi ikke er klare til å motta det Jesus tilbyr oss. Spesielt ikke når det Jesus forkynner er i konflikt med hva som er rett og passende i henhold til vår tids ideologier.

Kanskje vi ønsker sluttresultatet, evig liv, men ønsker vi virkelig å bli ett med Jesus før vi kommer dit? Tør vi å lytte til Jesus mer enn til verden?

Det er nemlig det vi må gjøre.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

4. søndag i fastetiden

Jeg er livets brød. Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er mitt kjøtt, som jeg gir til liv for verden.»

Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sitt kjøtt å spise?» Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjøtt og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For mitt kjøtt er sann mat, og mitt blod er sann drikk. Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»

Dette sa han da han underviste folket i synagogen i Kapernaum.

Johannes 6, 48-59