Med angrepet i morges har USA og Israel startet en stor kampanje mot Iran. Men kan et regime som for bare noen få uker siden drepte titusenvis av sine borgere, styrtes bare med luftangrep?

Israels forsvarsminister Israel Katz uttalte etter angrepet, som startet klokken 07.10 i dag tidlig:

«Staten Israel har iverksatt et forebyggende angrep mot Iran for å avverge trusler mot staten Israel.»

Iran svarte som kjent med gjengjeldelsesangrep noen timer senere, med missilangrep mot både Israel og amerikanske baser i Midtøsten.

Iran svarer, luftangrep mot Israel

«Angrepet på Iran på dagtid er en overraskelse. Det ser ut til å være systematisk rettet mot ledere, interne myndigheter, interne maktstrukturer og regimets apparat,» skriver militærekspert Nico Lange på X.

Angrep rettet mot både den politiske, religiøse og militære ledelsen i det iranske regimet tyder på at Israel og USA gjennomfører et angrep med «halshugging» som strategi.

Både ayatolla Khameneis kommandosentral og residensen til den iranske presidenten Massoud Peseshkian ble truffet, ifølge rapporter. Det er dog uklart om de to øverste lederne faktisk ble eliminert.

Det verserer rykter om at Khamenei skal være rammet, men ifølge iranske tjenestemenn ble Khamenei tatt til et trygt sted utenfor Teheran før angrepene.

Men flere medier melder at Mohammed Pakpour, sjefen for Revolusjonsgarden, og forsvarsminister Amir Nasirzadeh begge skal ha blitt drept i angrepene.

Har Israel tatt ut ayatolla Ali Khamenei?

Det er også utført målrettede angrep mot regimets egen militære styrke Revolusjonsgarden.

Amerikanerne kalte operasjonen sin «Epic Fury», mens israelerne kalte den «Løvens brøl».

Dette henviser til at løven var et sentralt symbol på det iranske nasjonalflagget før den islamske revolusjonen, noe vi ser tydelig i demonstrasjoner mot mullah-regimet i Vesten. I bibelske termer representerer løven også styrken til Judea-folket.

Angrepet reiser imidlertid en rekke spørsmål. Kan for eksempel et regime som for bare noen få uker siden skjøt ned titusenvis av demonstranter, styrtes bare ved luftangrep? Hvor alvorlig kan iransk gjengjeldelse være mot amerikanske baser i regionen og amerikanske allierte? Og hvor lenge kan amerikanerne og israelerne opprettholde luftkrigen?

Medier i USA og Israel snakker om en operasjon som skal vare i «noen dager». Spørsmålet er om dette er tilstrekkelig.

Iføle en analyse fra Center for Strategic and International Studies (CSIS) har USA betydelig luftstyrke i området, «men den mangler marinesoldater og spesialstyrker for raid eller bakkeoperasjoner og logistikken for en mer langvarig luftkampanje».

CSIS har helt klart rett i at de tilgjengelige marinestyrkene ikke er i stand til å gjennomføre en bakkeinvasjon av Iran. Dette er heller ikke en del av USAs planer.

Det virker dog lite trolig at to hangarskipgrupper ikke disponerer en god del spesialstyrker, som kan utføre målrettede oppdrag bak fiendens linjer. Under 12-dagerskrigen brøt spesialsoldater seg inn i et iransk underjordisk anlegg mistenkt for produksjon av atomvåpen.

CSIS mener at USA ikke samlet nok styrker i Gulfen til en «omfattende, flere ukers luftkampanje», siden de vil gå tomme for ammunisjon før eller senere.

Hvis dette stemmer, betyr det at USA og Israel er avhengig av at iranske demonstranter bidrar til å kaste regimet i Teheran. Dette kan fort bli en nokså blodig affære.

Dog vil også Iran gå tom for ammunisjon etter litt tid, siden de ikke har ubegrenset med missiler. Det antas at Iran kun disponerer nok missiler til tre angrep mot Israel av en viss størrelse, og de fleste av disse missilene vil uansett bli skutt ned før de når sine mål, enten i Israel eller de amerikanske basene.

Sønnen til den avsatte sjahen, Reza Pahlavi, oppfordret det iranske folket til først å søke sikkerhet, men også å forberede seg på å gå ut i gatene igjen.

«Hjelpen som USAs president lovet det modige folket i Iran har nå kommet. Dette er en humanitær intervensjon; målet er Den islamske republikken, dens undertrykkelsesapparat og dens massakremaskin – ikke landet eller den store iranske nasjonen. Men selv med denne hjelpen som kommer, vil den endelige seieren fortsatt vinnes av våre egne hender,» sa Pahlavi i sin første reaksjon på angrepene.

Pahlavi oppfordret også iranske sikkerhetsstyrker til å legge ned våpnene i stedet for å gå ned med Khameneis synkende skip. Det samme har Trump gjort.

Etter angrepene mot amerikanske baser i området har president forberedt amerikanerne på tap, også blant USAs egne soldater. Disse basene ligger mye nærmere Iran enn Israel, og den korte varslingstiden kan derfor skape problemer for forsøk på å forhindre at missilene når frem.

Iran har ingen sjanse til å vinne denne krigen, siden de allerede er sterkt svekket etter 12-dagerskrigen i juni i fjor. Men uansett hvor overlegne USA med støtte fra Israel er i luften, så er ikke dette en garanti for fullstendig militær seier heller for den siden.

Fabian Hoffman, som er doktorgradsstipendiat i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og forsker på missilteknologi, kjernefysisk strategi og forsvarspolitikk, skriver på X hva han tenker.

1) Innen få timer vil USA, sammen med Israel, etablere fullstendig luftdominans over Iran. Det som følger vil være en svært synlig maktdemonstrasjon som bare USA kan gjennomføre i denne skalaen.

2) De amerikanske og israelske luftstyrkene vil gjennomføre kontinuerlige operasjoner mot iranske transport- og oppskytningsramper, dvs. 24/7. Sortie-generering utgjorde en stor utfordring for Israel under 12-dagerskrigen. USAs deltakelse løser dette problemet.

3) Stand-off-kapasiteter vil bare spille en begrenset rolle utover den innledende fasen. Anti-strålings- og kryssermissiler kan brukes mot SEAD- og DEAD-mål i det første angrepet, men de fleste effektene vil sannsynligvis komme fra direkte angrepsammunisjon.

4) Irans evne til å generere store ballistiske missilutskytninger vil være begrenset til en eller to, kanskje tre, store salver. Etter det vil slitasje på TEL-flåten redusere utskytningene til sporadisk ballistisk missilaktivitet med begrenset innvirkning.

5) Irans mest sannsynlige strategi er å forlenge konflikten og påføre amerikanske styrker og regionale partnere nok skade til å endre den innenlandske opinionen i USA. Hvis Iran vurderer at det kan påføre amerikanske baser og styrker betydelig skade, vil de følge den veien; ellers er det mest sannsynlig at de vil gjennomføre fullstendige motangrep mot Israel.

6) Operasjonen vil være en stor prøve for det amerikanske luftforsvaret og gi amerikansk militærpersonell viktig kamperfaring, ettersom USA forbereder seg på en potensiell konfrontasjon med Kina, som ennå ikke har kjempet en intens krig under moderne forhold.

Mullahenes taktikk kan meget mulig være å holde ut så lenge som mulig og påføre amerikanerne nok tap i Gulfen til å endre opinionen i USA.

Det er imidlertid foreløpig uklart hvor mange av disse iranske offensive kapasitetene som overlevde de første angrepsbølgene.

FNs sikkerhetsråd kaller i dag inn til hastemøte om situasjonen i Midtøsten. FNs generalsekretær António Guterres har, ikke akkurat overraskende, allerede fordømt angrepet mot Iran.

– Jeg fordømmer dagens militære eskalering i Midtøsten. Maktbruken fra USA og Israel mot Iran, og den følgende gjengjeldelsen fra Iran på tvers av regionen, undergraver internasjonal fred og sikkerhet, skriver Guterres i sosiale medier.

Samtidig ber iranske myndigheter innbyggerne i Teheran om å forlate hovedstaden.

Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei skal holde tale til folket omrent når denne saken blir publisert, ifølge Irans Al-Alam TV. Da får vi vel snart vite om han fortsatt er i live.

 


Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!

Flere artikler i denne serien

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.