Erling Marthinsen 
EU vil ha tak i mer av midlene til norske strømkunder, og ønsker å innføre en egen skatt – en form for bompenger – på nettleien i Norge.
Nettleien har økt kraftig de siste årene, ettersom norske myndigheter lydig følger EUs jakt på svært kostbar fornybar strøm, som blant annet havvind. Dette krever utbygging av strømnettet som finansieres via nettleien av stadig fattigere norske strømkunder.
I tillegg har strømprisen eksplodert etter at Norge koblet seg til det europeiske strømmarkedet og lot strømprisen bestemmes av høystbydende på Kontinentet.
Pengene som EU ønsker å konfiskere fra Norge, skal brukes på å bygge ut strømnett andre steder i Europa, skriver Nettavisen.
EU ønsker også å ta mer kontroll over hvilke strømkabler som skal bygges. I tillegg vil Brussel innføre helt nytt prinsipp i norsk sammenheng: Konsesjonssøknader skal automatisk godkjennes dersom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke overholder nye, strengere tidsfrister.
Norge får svi dobbelt
Disse forslagene er en del av «Nettpakken» til unionen som nettopp har vært ute på høring.
EU ønsker å innføre en avgift på 25 prosent av nettselskapenes «flaskehalsinntekter» – inntektene nettselskapene får når strøm fraktes mellom ulike prisområder.
Norge rammes ekstra hardt, siden vårt land er delt opp i ulike prisområder for strøm. Også Sverige vil rammes av den nye ordningen av samme grunn.
– Det er like absurd som å innføre bompenger i Stockholm for å bygge vei et annet sted i Europa, sier Stefan Kvarfordt i Svensk Näringsliv (svenskenes NHO) til Tidningen Näringslivet.
Sverige er, i motsetning til Norge, faktisk medlem av EU, mens Norge har inngått en EØS-avtale som mer og mer ligner på en ren slavekontrakt.
Flaskehalsinntekter er en stor inntektskilde for Statnett, som tar betalt for å frakte strøm fra ett prisområde til et annet. I fjor utgjorde dette 12,5 milliarder kroner. En EU-avgift på 25 prosent vil tilsvare over 3 milliarder kroner – cirka det dobbelte av Statnetts årsresultat i 2024.
Midlene som EU konfiskerer fra norske strømkunder og -leverandører, skal kanalisere til prioriterte prosjekter gjennom ordningen TEN-NE, som Norge ikke er en del av. Det dreier seg blant annet om å bygge ut strømnettet på Balkan, eller å øke kapasiteten mellom Frankrike og Spania.
Norge diskrimineres
Selv om Nettpakken stort sett blir godt mottatt av de tunge aktørene, møtes skatt på nettleie med unison slakt.
Statnett skriver rett ut at Norge diskrimineres av forslaget.
«Konsekvensene vil sannsynligvis være høyere tariffer og mindre effektiv utnyttelse av kraftsystemet.»
I den byråkratiske verden er dette veldig sterke ord.
Norsk Industri frykter konsekvensene for norsk næringsliv.
– Når penger øremerkes for eksterne prioriteringer, vil nasjonale nettbrukere til slutt få høyere avgifter eller forsinket utbygging av nett, som kan redusere konkurranseevnen til industrien i Norge.
NHO frykter at legitimiteten til hele kraftmarkedet vil svekkes, og anbefaler andre løsninger.
– Aksept er helt avgjørende dersom nasjonale eller grenseoverskridende inntekter skal brukes til andre formål, særlig når inntektene ikke er likt fordelt verken geografisk eller over tid.
Statkraft beskriver Nettpakken som svært inngripende, og reagerer spesielt på forslaget om «stille aksept» i konsesjonssaker, ideen om automatisk godkjennelse hvis NVE ikke overholder de strenge tidsfristene.
– Statkraft mener at forslaget vil være lite egnet i det norske konsesjonssystemet. Stramme og absolutte tidsfrister kan gi utilsiktede utslag og svekke kvaliteten i saksbehandlingen, skriver Statkraft.
De advarer mot konsekvensene for klageretten, og sier at hele opplegget «avviker tydelig fra norsk praksis».
– Statkraft oppfatter dette som et svært inngripende grep i Norge, hvor forvaltningsrettslige prinsipper for begrunnelse, klagerett og etterprøvbarhet står sterkt.
Statnett påpeker at det er usikkert hvordan skatten skal beregnes og hva pengene faktisk skal gå til, og LO bruker begrepet «krevende» hele fire ganger på sitt korte svar på drøyt en side.
Ap-regjeringen sier ingenting bestemt i denne saken. Forslaget diskuteres nå mellom EUs medlemsland. Men også regjeringen er negativt innstilt til at EU ønsker å kreve inn bompenger på flaskehalsinntekter.
Statssekretær i Energidepartementet, Marte Haabeth Grindaker (Ap), skriver i en e-post til Nettavisen:
– Flaskehalsinntektene bruker vi til redusert nettleie, ved at det kommer som fratrekk i tariffgrunnlaget. Det betyr lavere nettleie for folk og bedrifter. Norges holdning er at det fortsatt skal være adgang til å bruke flaskehalsinntektene til redusert nettleie.
Men Brussel ønsker altså at norske strømforbrukere skal betale store summer til bruk i andre land i unionen hver gang vi sender strøm fra ett prisområde til et annet, og deretter når strømmen sendes i retur en annen dag.
Den norske strømkrisen, som må kunne beskrives som selvforskyldt av våre egne politikere, har i mai pågått i fem år. Hverken Brussel eller våre myndigheter later til å ha noen plan om å løse krisen for norske strømkunder, snarere tvert imot.
