Flere sider ved saken om den ansatte i politiets IT-avdeling, Alexander Karlsen, som ble fratatt sikkerhetsklarering og dermed ikke kunne jobbe i politiets IT-enhet, reiser spørsmål om rettssikkerhet for varslere i politiet spesielt og i staten og store virksomheter generelt. Karlsen var tilllitsvalgt så også fagforeningen ble involvert. Det skulle tilsagt at listen for å sparke ham var høyere, men sikkerhetsloven kom ledelsen til hjelp. De valgte suverent å se bort fra begrunnelse selv om Karlsen hadde rett på å få vite den etter sikkerhetsloven.

Det som gjør saken pikant er at vedkommende som ga Karlsen medhold i at han hadde rett på å få vite begrunnelsen for tap av sikkerhetsklarering, var Astri Aas-Hansen. Hun var da leder av EOS-utvalget. Hun skrev til Karlsen i desember 2024.

Da Karlsen gjorde som hun anbefalte – klaget til justisdepartementet – fikk han svar med avslag på begjæringen om innsyn – underskrevet justisminister Astri Aas-Hansen.

Avslaget reiser spørsmål både om integritet og habilitet. Astri Aas-Hansen var selvsagt inhabil, men måten hun svarer på viser at hun heller ikke har integritet.

Det er labben til dypstats-Norge som stikker frem.

Karlsen var brysom og Astri Aas-Hansen aktet ikke å forpurre en oppsigelse ut fra formalia.

Hun tenkte sikkert: -Kjekt å ha til en annen gang. Hvis du som arbeidsgiver har en lov du kan bruke uten at de ansatte har krav på innsyn har du total makt.

Det er dypstats-Norge i fri dressur.

Avhengighet

De som er avhengige av sikkerhetsklarering beveger seg hele tiden over en avgrunn.

Mange i departementene har den senere tid måtte gjennomgå screening for å få sikkerhetsklarering. De beveger seg på ulike nivå. Folk jobber i samme avdeling, men har ulik sikkerhetsklarering. Jo mer betrodd, jo høyere klarering.

Men desto større fallhøyde.

Da vokter man seg vel for hva man sier f.eks. på sosiale medier.

Konsekvenser

Hvilke konsekvenser har dette for offentlig forvaltning? Tar de ansatte med seg de restriktive holdningene ut i offentligheten og overfører dem på befolkningen? Vi hører om statsforvaltere som sender sine tilsynsrapportører ut i kommunene og etter gjennomsyn refser de kommuneansatte for å være for vennlige mot befolkningen.

Med en føyelig, fryktsom stab blir det lettere å rulle ut dypstaten. Folk ser den ikke ved høylys dag en gang,

Varslere er kanarifugler

I dette klimaet er varslere kanarifugler i gruva. De blir sett på som brysomme og dukker det opp en som tar varsling seriøst, får vedkommende problemer.

Varslerordning

Men dagens ledelse vil gjerne være moderne og innovative.

Det var justisminister Emilie Enger Mehl som opprettet varslerordningen for politiet. Opprinnelig kom hun med et forslag fra Politidirektoratet som var så dårlig at Politiets Fellesforbund nektet å samarbeide. Ombudet skulle legges inn under bedriftshelsetjenesten til Politiet og det var ikke avsatt noen ressurser. Dette var i Benedicte Bjørnlands tid.

Mehl valgte å legge varslerordningen inn under den Sivilrettslige forvaltningen på Hamar. Slik ble det. Men skjebnen til Alexander Karlsen gjør at det fortsatt henger mange spørsmål over rettssikkerheten for ansatte i Politiet.

Tilllitsvalgt

I et slikt system kommer tillitsvalgte i skvis.

Han ble ansatt i 2017, ble tillitsvalgt og tok opp skiftordningen som han hadde synspunkter på. Det ble ikke satt pris på at han klaget. Karlsen oppfattet det ikke som klager. Han ville rette på skjevheter.

På nyåret i 2022 jobbet Karlsen i en ny stilling i Overvåkningsenteret, da autorisasjonen hans ble suspendert etter mistanke om lekkasjer til mediene, noe som aldri er dokumentert eller bevist.

Karlsen ble 100 prosent sykmeldt i februar 2022 og er ikke tilbake før høsten 2023.

Høsten 2023 startet samtaler med arbeidsgiveren for å gjenoppta arbeidsoppgavene ved Overvåkningsenteret.

Han fortsetter å varsle: Nå prøver han varslingskanalen i PwC, Justisdepartementet, Varslingsombudet og direkte til Politidirektør Benedicte Bjørnland.

Nå er Karlsen blitt en pain in the ass for ledelsen. En som ikke gir seg får lett en diagnose: Kverulant, møteplager, monoman.

Ledelsen sitter med bukten og begge endene: De vet at Karlsen ikke gir seg. Han graver selv sin egen grav. Når saken hans kommer inn for domstolene kaller de hans klager for gjengjeldelse. Ledelsen teller 41 klager og flere titallsinnsynsbegjæringer.

Den siste uken i november ble han innkalt til et møte med en direktør i politiets IT-enhet.

– Jeg trodde jeg skulle få nye arbeidsoppgaver. I stedet fikk jeg sparken. Det var som en bombe.

Karlsen er ikke den første og ikke den siste som staten kvitter seg med som brysom. Det samme skjer i privat sektor.

Men saken er spesiell fordi Astri Aas-Hansen som leder av EOS-utvalget sier Karlsen har krav på å få vite begrunnelsen.

Utvalget formulerer seg på en måte som om de mener at politiet skyver nasjonale sikkerhetsinteresser foran seg.

Etterpå sendte utvalget et kritisk brev til Justisdepartementet, der de uttrykte «begrunnet tvil» om hvorvidt opplysningene kunne skade nasjonale sikkerhetsinteresser – og om det var rettslig grunnlag for sladdingen.

Hvis avgjørelsen blir stående har arbeidsgiver fått et maktinstrument han kan bruke som gjør den ansatte rettsløs.

Enestående

Astri Aas-Hansen har sittet på begge sider av bordet, hvilket gjør brevet enda mer oppsiktsvekkende.

Brevet til Karlsen er fra Sivil klareringsmyndighet – nok en av de nye etatene med kryptiske titler. EOS-utvalget skal også overvåke bruken av sikkerhetsloven og det mente Karlsen hadde krav på å få vite hvorfor han mistet sikkerhetsklareringen, og skriver i et senere brev at de hadde «begrunnet tvil» om opplysningene kunne skade rikets sikkerhet.

EOS-utvalget går altså i rette med Sivil klareringsmyndighet på vegne av en ansatt. Det hjalp ikke. Karlsen mistet jobben, men fikk et plaster på såret på 1,2 mill. Sikkert en bagatell i forhold til utgifter.

Ingen vil som vanlig si noe i norsk forvaltning.  Direktøren som fikk avskiltet Karlsen, direktør for sikkerhet og beredskap i Politiets IT-enhet, Frode Josefsen, varslet Sivil klareringsmyndighet. Han mente Karlsen delte taushetsbelagt informasjon med pressen.

Dette er aldri dokumentert. Var det en «hunch» Josefson hadde? som direktør for SKM, Gudmund Gjølstad, «kjøpte»?

En bommert som blir et våpen

Avslører den sladdede delen av brevet fra SKM at det ikke var hold i påstanden, at den bygget på løse antagelser?

Departementet er villig til å fravike rettsprinsipper etter loven for å redde etatens ære og prestisje.

Karlsen betaler prisen, og SKM og departementet åpner døren for ytterligere maktmisbruk.

Det er slik man har holdt på i USA i en årrekke.

Ikke rart norsk elite hater Trump som vil ta et oppgjør med denne form for maktmisbruk.

Hvis det får feste seg brer det seg som sopp etter regnvær.

VG har gitt en hederlig omtale av saken og var til stede i Oslo tingrett, der Karlsen hadde saksøkt Justisdepartementet for usaklig oppsigelse. Partene inngikk forlik.

Brevet kan kaste nytt lys over oppsigelsen av politivarsler

Alexander Karlsen får sparken etter varsling i politiet