EU-lovene mot diskriminering er ikke gode nok lenger. Nå er algoritmestyrt diskriminering blitt et problem, og en ny strategi mot rasisme skal settes ut i livet.

Først kom EU-direktivet av 29. juni 2000 om «gjennomføring av prinsippet om likebehandling av alle», uansett rase eller etnisk opprinnelse. Så kom handlingsplanen mot rasisme for perioden 2020–2025, som ble til i kjølvannet av George Floyd-saken i USA.

Nå er strategiplanen (PDF) for årene 2026–2030 endelig her.

Den er en 17 siders pampflett med slagordet «A union of equality» (en likhets-union). Fire av seks fotografier på første side avbilder mennesker som ikke tradisjonelt forbindes med Europa.

Det skal nå pumpes inn 3,6 milliarder euro i arbeid mot rasisme.

En del skal gå til å øke støtten til sivilorganisasjoner gjennom programmet AgoraEU, som er et stønadsprogram for kultur- og organisasjonsliv.

Mer penger trengs uten tvil, for rasisme er meget utbredt i EU-området, skal vi tro en undersøkelse fra Eurobarometer. Så mange som to av tre innbyggere i EUs 27 medlemsland oppfatter rasediskriminering som et utbredt problem.

Det har sneket seg innpå oss:

– Rasisme handler ikke bare om fornærmelser, men om noe som har sneket seg inn i folket vårt, sa EU-kommisær for likestilling, Hadja Lahbib, da hun lanserte strategiplanen.

Fokus på «anti-muslimsk hat» hører med i en slik strategiplan. Kommisjonen nevner dette spesifikt og skal gjennomføre en «omfattende kartlegging av hvordan dette kommer til uttrykk, og legge frem tiltak for å bekjempe det».

Det skal også legges til rette for «å utvikle en praktisk anvendelig definisjon av antimuslimsk hat for å forbedre den felles forståelsen og øke bevisstheten».

Forsiden på strategiplanen. Faksimile fra EU-kommisjonens publikasjon.

Pådriveren for mer fokus på religiøse og rasemessige problemer i EU er kommisjonens president, Ursula von der Leyen.

Da hun presenterte seg for gjenvalg, la hun frem visjoner for perioden 2024–29. Der lanserte hun målsettingen sin om å pålegge EU-kommisæren å lage en egen strategi mot rasisme og for «LGBTQI-likestilling».

Alle offergrupper skal med

Målet med strategien er blant annet å legge press på medlemsstatenes likestillingsorganer om å overholde påleggene i EU-direktivet 2024/1499 fra 7. mai 2024. Denne loven pålegger medlemslandene (inkludert Norge) å opprette eller styrke nasjonale «likestillingsdirektorater».

Landene oppfordres også til å utnevne «nasjonale antirasisme-koordinatorer» og utarbeide nasjonale planer for antirasisme.

Det handler ikke bare om tradisjonell likestilling mellom mann og kvinne. Likestillingsombudene skal nå også påse at det er likestilling mellom raser, etniske opprinnelser, religion eller tro, funksjonsnedsettelser, alder og seksuelle orienteringer.

Den fulle oversikten over hvilke offergrupper landene må ta hensyn til, finner man ifølge loven ved å konsultere fire andre lovtekster:

• Artikkel 4 i direktiv 79/7/EØF
• Artikkel 2 i direktiv 2000/43/EF
• Artikkel 2 i direktiv 2000/78/EF
• Artikkel 4 i direktiv 2004/113/EF

Landenes likestillingsorganer skal blant annet pålegge samfunnet å gi alle like rettigheter på jobbmarkedet, like gode sosiale ytelser og å gi alle samme tilbud om kjøp og levering av varer og tjenester.

Ifølge loven skal alle ofre for forskjellsbehandling ytes bistand av staten. Bistanden skal gis umiddelbart, til enhver som påberoper seg status som offer for diskriminering – selv om det ennå ikke er «konstatert forskjellsbehandling».

Inkludering skal «integreres i hverdagslivet»

Det første tiltaket i den nye strategien er sterkere håndhevning av eksisterende antidiskrimineringslover.

• Gamle lover skal evalueres med tanke på «behov for sterkere sanksjonering» (økte straffereaksjoner).
• Sette særlig fokus på «algoritmestyrt diskriminering» og kunstig intelligens med innebygd rasisme.
• Det skal bli enklere for EU-landene å slå ned på «hatefulle ytringer og hatkriminalitet» ved å redefinere hatforbrytelser, noe EU kaller å «harmonisere definisjonene».
• Det skal brukes penger på likhet, sosial harmoni og inkludering i stønadsprogrammet Horizon Europe, spesielt for å få frem mer mangfold i forskningssektoren.

Et eksempel på det EU mener er algoritmestyrt rasisme, er eksamensprogramvare som kan ha problemer med å kjenne igjen elever med mørkere hudfarge, eller at pristilbud på bilforsikring på nettsider gis på bakgrunn av opplysninger som er «nært knyttet til etnisk bakgrunn».

Ellers vies det en hel del plass til strukturell rasisme. EU-landene skal også «fjerne barrierer og fremme inkludering innen utdanning, arbeidsliv, helse og bolig».

• Inkludering skal «i enda større grad integreres i hverdagslivet».
• En kampanje om likhet skal øke bevisstheten om inkludering i hele EU.
• Forbedre innsamling, analyse og bruk av «data om likhet».
• Gjennomføre en studie for å vurdere risikoer og løsninger knyttet til bolig for «de mest sårbare gruppene».

Strategien skal også bygge partnerskap «mot rasisme på alle nivåer i samfunnet».

• Støtten til sivilorganisasjoner som arbeider mot rasisme, skal økes ved hjelp av programmet AgoraEU, som deler ut penger til kultur- og organisasjonsliv.
• Videreføre arbeidet til EUs koordinator mot rasisme i samarbeid med bl.a. akademia.

Kritikere: – Forspilt mulighet

Ikke overraskende har flere venstreorienterte organisasjoner som jobber mot rasisme kritisert strategiplanen for at den ikke går tøft nok til verks, eller for at den ikke vil resultere i noen som helst endringer.

– Den tar ikke opp omfanget, alvoret og den strukturelle karakteren av rasisme i Europa, kommenterer European Network Against Racism (ENAR) i en pressemelding.

«En forspilt mulighet til å ta tak i den strukturelle volden som rasialiserte grupper utsettes for», heter det i overskriften.

På pressekonferansen ble det stilt spørsmål ved om Trump-regjeringens kritikk av EUs woke-politikk har ført til at innholdet i strategien er blitt vannet ut. Men både Lahbib og Julie Pascoet fra ENAR avviste dette.

– Ytre høyre har fått stadig større innflytelse i EU-parlamentet, så hvis det har vært press og utvanning, har det nok mer å gjøre med press fra Europa, mente Pascoet.

Amnesty Internationals Eve Geddie er opptatt av «mobbere». Til Deutsche Welle uttaler hun at strategien er et produkt av «det rådende politiske miljøet i EU nå», og at den mangler ambisjoner:

– Det er dypt skuffende at EU, i stedet for å stå imot mobberne, har nøyd seg med en fryktsom og utvannet politikk som kommer til kort overfor det situasjonen krever.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.