Bente Haarstad 
– Søndag 1. februar på Youngstorget vil jeg igjen brenne hijaben. Dette er fjerde året jeg gjør det. Men i år er handlingen tyngre, mer smertefull og mer nødvendig enn noen gang, skriver Lily Bandehy på Facebook.
Lily Bandehys hijab-aksjon er denne gang ikke bare mot en ideologi hun er sterkt imot. Den er også uttrykk for sympati med det iranske folket og det landet hun engang flyktet fra, for flere tiår siden. Et land som for tiden står i brann, etter at store deler av befolkningen har demonstrert mot islamist-regimet de siste ukene. Og som har fått svi for det med tusener av drepte demonstranter.
Sammenligner hijab med hakekors
Jeg brenner hijaben i solidaritet med 36.500 familier som har mistet sine kjære, med over 10.000 som har mistet synet, og med hundretusener av sårede, forsvunne og arresterte iranere inne i Iran. Hijaben, slik vi kjenner den i dag, ble et politisk symbol før Khomeinis maktovertakelse i 1979. Da ble det etablert et regime bygget på religiøs fascisme, og hijaben ble gjort til et maktsymbol, på samme måte som hakekorset var symbolet for nazismen under Hitler.
Skriver Lily Bandehy. Hun mener at vi i dag ser vi det samme mønsteret over hele Midtøsten: Kvinnene i Hizbollah, Hamas, Islamsk Jihad, al-Hashd al-Shaabi og andre militser underlagt det iranske regimet, er alle markert med hijab.
Hijaben fungerer som et visuelt tegn på ideologisk lojalitet til et system som søker makt, kontroll og dominans, et system som åpent forkynner utslettelse av jøder og avviser universelle menneskerettigheter. Samtidig vet vi at mange jenter og kvinner, også barn, tvinges til å bære hijab, enten av staten eller av familien, under dekke av «ærbarhet». Disse kvinnene er ofre.
– Hijab normaliserer islamfascismen
Lily Bandehy er blant dem som mener at uansett hva motivet til den som ifører seg hijab er, så bidrar den som symbol for å normalisere og styrke undertrykkelse.
Uansett intensjon bidrar hijaben som symbol til å normalisere og styrke islamfascismen, skriver Bandehy i innlegget.
Mange bruker den heller ikke frivillig, og det er utallige eksempler på kvinner som enten har fått ansiktet vansiret av syre, eller har blitt drept, fordi de har nektet å gå med hijab. Eksemplene er mange også i Vesten, ettersom islamismens tilhengere i stort monn også fins blant innvandre, uten at det har fått antivestlige og undertrykkende holdninger til å prelle av.
Hijabkvinnene stille om massakrene i Iran
Fra 8. januar i år har verden vært vitne til en systematisk og landsdekkende massakre på fredelige demonstranter i Iran, mennesker som krever brød, frihet og verdighet. På bare to dager, 8.–9. januar, ble minst 36.500 mennesker drept i over 400 byer og landsbyer. Dette er kun dem som er dokumentert. Mange er lagt i massegraver, uten navn.
Likevel: Av 57 muslimske land har ingen reagert. Ingen har fordømt massakren. I Norge har vi Islamsk Råd Norge, Islamsk Dialogsenter, Rabita-moskeen og en rekke andre moskeer. Ingen av dem har fordømt drapene på uskyldige iranere – heller ikke når ofrene er små barn.
Stillheten er total. Ikke én imam.
Ikke én hijabkledd kvinne i Norge.
Ikke én organisert muslimsk institusjon.
Hvorfor? Fordi lojaliteten ligger hos ummaen, ikke hos menneskerettighetene. Derfor er det nødvendig å brenne hijaben. Ikke av hat mot mennesker, men som støtte til dem som kjemper for demokrati, likestilling og frihet. Hijaben representerer bevisst eller ubevisst en ideologi som står i direkte konflikt med kvinners rettigheter og universelle friheter.
Derfor brenner jeg hijaben 1. februar hvert år. Jeg gjør det for kvinnene i Iran. For barna som ble drept. For dem som ikke lenger kan rope, skriver Bandehy.
Ahmadiyya-kvinnene feirer hijabdagen
Bandehy har valgt datoen 1. februar fordi dette er den årlige, internasjonale hijabdagen. I Norge er det ikke minst ahmadiyya-muslimer som har stått bak denne dagen. Mange tror at disse muslimene, som ikke annerkjennes som muslimer av sunnimuslimer, er moderate. Men hijab, kjønnssegregering og også sin egen versjon av et kalifat vil de altså ha. Også de som har forflyttet seg til Norge og som etablerte Nordens største moské som noe av det første de gjorde da de ankom Oslo. Det vil si
Ahmadiyya-muslimene har samme praksis i hele Norden: Suppekjøkken i advent, rydding 1. nyttårsdag, og 1. februar feirer damene hijabdagen, uten å legge ut bilder. Foto: Facebook.
Ahmadiyya-muslimene gjør seg bemerket hver første nyttårsdag, for da rydder de etter de «vantro» som har feiret nyttår, ikke bare i Oslo, men i mange norske byer, og også i andre byer i hele Norden. Som her i Malmö. De har også felles strategi for spredning av sin variant av islam, som å arrangere suppekjøkken i adventstiden.
Ahmadiyya-kvinnene feirer hijabdagen
Stort sett er det menn som er synlig til stede ved de fleste ahmadiyya-aktivitetene mot de «vantro», med ett unntak. Damene feirer hijabdagen, og de har også kranglet med Lily Bandehy og dem som støtter henne i ulike avisspalter. Som Nabila Anwar, som kjemper for retten til å bære hijab i Norge.
Jeg har aldri blitt tvunget til å bære hijab. For meg representerer ikke hijaben undertrykkelse, men heller en personlig og religiøs frihet.
Selv om det er et faktum at enkelte muslimske land og grupper påtvinger kvinner å bære hijab, og selv om de ikke ønsker det, bør ikke denne praksisen generaliseres. Undertrykkelsen av kvinner i slike tilfeller har ingenting å gjøre med selve religionen, da islam klart og tydelig understreker at det ikke er noen tvang i religionen, skrev Anwar i Nettavisen i 2024.
Hun, som til daglig er lege på Hadeland, ønsker å bli anerkjent som hijab-feminist. Kvinneforeningen til Ahmadiyya muslimsk trossamfunn, Lajna Imai’llah Norge, har i flere år arrangert stand rundt om i Norge for å feire hijabdagen. I 2025 hadde de stand på 12 steder rundt om i Norge, skrev Utrop i fjor, og nevnte to i Oslo sentrum pluss Holmlia og Lambertseter, Stavanger sentrum, Kristiansand, Byhallen i Fredrikstad, USN Campus Drammen, Mosenteret i Nittedal, Ski togstasjon, Lillestrom torg og Nes bibliotek i Ullensaker. De siterte også Nabila Anwar, som fortalte at de blant annet hadde snakket om «tildekkingens betydning» på hijabdagen.
