Mens norske 18-åringer må jobbe kvelder og helger i årevis for å finansiere førerkortet, deler det offentlige ut lappen gratis til utvalgte grupper.
Prislappen er skjult i milliardbudsjetter, og FrP raser mot forskjellsbehandlingen.
Drømmen om førerkortet har aldri vært dyrere enn i 2026. Prisene har skutt i været, og for en vanlig norsk familie er kostnaden nå en betydelig økonomisk byrde. Samtidig med at vanlige folk må spinke og spare, bruker Nav og det offentlige store summer på å finansiere førerkort for personer som står utenfor arbeidslivet.
Dette skjer gjennom ulike arbeidsmarkedstiltak og kvalifiseringsprogrammer der målet er å få folk i jobb. Kritikerne mener at praksisen skaper et urettferdig A- og B-lag.
Sjokkpriser for vanlige folk
Ferske tall fra trafikkskolene viser at prisen for et førerkort i klasse B i dag ligger på mellom 30.000 og 50.000 kroner. Dette dekker obligatoriske kurs, kjøretimer, gebyrer til Statens vegvesen og oppkjøring.
For en 18-åring med deltidsjobb betyr det hundrevis av arbeidstimer for å kunne sette seg bak rattet lovlig. Mange foreldre må trå til med sparepenger for at barna skal få den samme muligheten som generasjonene før dem.
Gratispassasjerene hos Nav
Situasjonen er en helt annen hvis du er registrert som arbeidssøker hos Nav eller deltaker i introduksjonsprogrammet for innvandrere.
Nav kan dekke hele kostnaden til førerkort dersom de vurderer at det er «nødvendig og hensiktsmessig» for å få vedkommende i jobb. Dette gjelder ofte ulike grupper.
♦ Innvandrere som trenger førerkort for å bli kvalifisert til norske jobber.
♦ Arbeidssøkere som mangler formell kompetanse.
♦ Deltakere på arbeidsmarkedstiltak (AMO-kurs) der førerkort inngår som en del av pakken.
Spesielt for tyngre kjøretøy som lastebil og buss bruker Nav store summer på å utdanne sjåfører for å dekke bransjens behov. Men også vanlig sertifikat for personbil dekkes i tilfeller der det anses som avgjørende for å få en jobb, for eksempel i hjemmetjenesten eller som budbilsjåfør.
Skjuler tallene i milliardsekk
Det er nesten umulig å finne ut nøyaktig hvor mange millioner skattebetalerne bruker på førerkort årlig. Nav fører ikke en egen og åpen post kun for «klasse B-sertifikat» i sine hovedrapporter.
Utgiftene bakes i stedet inn i den enorme sekkeposten «arbeidsmarkedstiltak». Bare i 2024 forvaltet Nav et tiltaksbudsjett på mange milliarder kroner. Hvor stor andel av dette som gikk direkte til trafikkskolene for å betale lappen for enkeltpersoner, er tall som ikke kommuniseres tydelig ut til offentligheten.
Dette hemmeligholdet gjør det vanskelig å føre kontroll med pengebruken og omfanget av ordningen.
FrP reagerer kraftig
Fremskrittspartiet har lenge vært kritisk til praksisen. De mener det er prinsipielt feil at staten skal fullfinansiere et privat gode for enkelte, mens skattebetalernes egne barn må betale full pris.
Stortingsrepresentant Bård Hoksrud (FrP) har tidligere stilt spørsmål om temaet i Stortinget og pekt på det urimelige i at lovlydige ungdommer som jobber og sparer, kommer dårligere ut enn dem som får hjelp av systemet.
Partiet mener ordningen virker konkurransevridende og urettferdig. Mens norske ungdommer starter voksenlivet med tom sparekonto etter å ha betalt kjøreskolen, kan andre cruise inn i arbeidslivet med et førerkort betalt av fellesskapet.
Fakta om forskjellene
Vanlig borger må betale alt selv. Pris i 2026 er ca. 30.000–50.000 kroner. Det finnes ingen støtteordninger.
Nav-bruker kan få dekket hele beløpet gjennom arbeidsmarkedstiltak eller introduksjonsprogram. Det vurderes individuelt basert på behov for å komme i jobb.
Kostnaden er skjult i Nav sitt milliardbudsjett for tiltak. Det finnes ingen offentlig tilgjengelig totalsum for kun førerkort klasse B.

