Aftenpostens kommentator prøver å latterliggjøre Asle Toje for å være mørk og utydelig. Men det er ikke Tojes analyse det er noe feil med – det er brillene til det norske kommentariatet som har dogget igjen.

Aftenpostens Halvor Hegtun har «kost seg» med å raljere over Asle Toje. Under overskriften «Toje er klar som blekk» forsøker han å redusere en av Norges fremste utenrikspolitiske realister til en tåkefyrste. Hegtun klager over at verden var mørk nok fra før, og at Tojes advarsler om Norges overlevelse er tungt tilgjengelig pessimisme.

Det er en klassisk hersketeknikk fra Akersgata. Når virkeligheten ikke stemmer overens med den liberale drømmen de har solgt oss i tredve år, velger de å skyte budbringeren fremfor å forholde seg til fakta.

For la oss se på hva som faktisk er «tåkete» med Tojes advarsler. Er det ikke krystallklart hva som skjer rundt oss?

Fakta biter, Hegtun

Hegtun og hans like liker ikke Tojes budskap fordi det krever handling, ikke festtaler. Toje påpeker at den vestlige verdensordenen slår sprekker.

Her er de knallharde faktaene som Aftenposten prøver å himle med øynene bort fra:

Demografisk vinter: Europa dør sakte ut. Fødselsratene stuper, og vi erstatter ikke oss selv. Dette er ikke «mørk poesi», det er statistikk. En velferdsstat kan ikke overleve uten skattebetalere, og import av arbeidskraft har skapt kulturelle spenninger som truer samholdet. Det er dette Toje snakker om når han spør om vi vil overleve som nasjon.

USA takker for seg: Vi har basert hele vår sikkerhet på at USA alltid vil komme oss til unnsetning. Men realiteten er at USA har en statsgjeld på over 35 billioner dollar og en befolkning som er lei av å betale for Europas trygghet. Hverken Trump eller fremtidige presidenter vil prioritere Nord-Norge hvis det brenner i Taiwan.

Militær impotens: Mens Russland har lagt om til krigsøkonomi, krangler europeiske land fortsatt om budsjettposter. Vi har nesten ikke luftvern. Vi har en marine som knapt synes på radaren. Likevel mener Hegtun det er «høystemt» å være bekymret?

Naivitetens høyborg

Det er nesten rørende hvordan det etablerte Norge klamrer seg til håpet om at alt skal bli som før, bare vi snakker pent nok om internasjonalt samarbeid. Hegtun etterlyser klarhet.

Vel, her er klarheten han frykter:

Tiden for gratispassasjerer er over. Den «regelstyrte verdensorden» som norske diplomater elsker å snakke om, eksisterer ikke lenger. Den er erstattet av den sterkestes rett.

Når Toje spør «Vil Norge overleve det som kommer?», er det ikke retorikk. Det er det eneste spørsmålet som betyr noe. Små stater har forsvunnet fra kartet før. Det skjer igjen hvis man ikke evner å forsvare seg selv eller sine grenser.

Vi trenger realisme, ikke ironi

At en kommentator i en av landets største aviser møter eksistensielle trusler med ironi og undring, er symptomatisk for hvorfor vi er i trøbbel. De vil heller le av «mørkemannen» Toje enn å innrømme at de selv har tatt feil om innvandring, forsvar og geopolitikk i årevis.

Asle Toje er ikke tåkete. Han er den eneste voksne i rommet som tør å si at keiseren er naken – og at keiseren snart kan bli invadert.

Vi trenger ikke mer «koselig» journalistikk fra Hegtun. Vi trenger å våkne. Og hvis det krever at Asle Toje skremmer livskiten ut av oss på en podkast, så sier jeg, kjør på!