En fersk undersøkelse  viser at nesten halvparten av den svenske befolkningen nå ønsker et lovfestet forbud mot å bære burka og nikab på offentlig sted.

Tallene bekrefter en tendens som har vært tydelig i det svenske samfunnet i over et tiår, viser historiske data.

Ifølge den nye målingen utført av Verian for SVT så sier 47 prosent av de spurte at de er for et forbud mot de heldekkende plaggene. 36 prosent er imot, mens 17 prosent stiller seg tvilende.

Undersøkelsen avdekker en betydelig politisk kløft i saken. Blant velgerne som støtter regjeringspartiene (Tidö-partiene), er støtten til et forbud massiv. Hele 77 prosent av disse velgerne ønsker et forbud. Til sammenligning er det kun 22 prosent av opposisjonens velgere som støtter det samme forslaget.

Historiske data viser enda større skepsis

Selv om debatten har blusset opp igjen nå, viser arkivtall at den svenske skepsisen mot heldekkende, muslimske plagg ikke er av ny dato. Tvert imot indikerer tidligere undersøkelser at motviljen var enda mer utbredt for 13 år siden.

I Mångfaldsbarometern fra 2012, utarbeidet ved Uppsala universitet, ble svenskene spurt om sine holdninger til ulike religiøse symboler. Den gang oppga hele 84,4 prosent av respondentene at de hadde en negativ innstilling til burka. For nikab var tallet 81,6 prosent. Kun 2,3 prosent stilte seg positive til burka den gangen.

Forskjellen på tallene fra 2012 (ca. 84 prosent negative) og 2025 (47 prosent for forbud) kan delvis forklares med spørsmålsstillingen. I 2012 ble det spurt om holdninger («negativ innstilling»), mens 2025-undersøkelsen spør om et juridisk lovforbud. Likevel viser sammenligningen at det i lang tid har eksistert en bred folkelig motstand mot disse plaggene, som ikke har resultert i nasjonal lovgivning i Sverige, i motsetning til nabolandet Danmark.

Politisk uenighet bremser lovforslag

Sverigedemokraterna har lenge vært den fremste forkjemperen for et nasjonalt forbud. Allerede i 2009 fremmet partiet forslag om å forby heldekkende slør på offentlig plass, men fikk den gangen ikke støtte i Riksdagen.

I dag er det politiske landskapet endret. Kristdemokraterna (KD) vedtok på sitt riksting i 2023 å arbeide for et forbud, og partileder Ebba Busch har nylig uttalt at burka og nikab er en «vansinnig tradition» som hindrer integrering. Moderaterna har imidlertid inntatt en mer forsiktig holdning og har så langt ikke konkludert i spørsmålet om et nasjonalt totalforbud.

Statsminister Ulf Kristersson uttalte fredag til SVT at han har stor respekt for at mange opplever burka som et tegn på undertrykkelse, men understreket samtidig at et generelt klesforbud er et svært inngripende tiltak som reiser vanskelige konstitusjonelle spørsmål.

Mens Sverige fortsatt utreder og diskuterer, har flere europeiske land for lengst innført restriksjoner. Frankrike innførte et forbud mot ansiktsdekkende plagg i 2011, og Danmark fulgte etter med sitt «maskeringsforbud» i 2018.