Til tross for Brexit vil hvite briter snart (innen 20–30 år) bli en minoritet i sitt eget land, hvis de fortsetter å importere like store mengder ikke-europeisk befolkning som de har gjort siden 1950-tallet. Jammen bra at britene valgte å forlate EU.

Den absolutt største oppgaven for Storbritannia ligger foran dem: Det gjenstår å få bukt med den enorme og ulovlige innvandringen. Det vil bli en kolossal oppgave, og den vil kreve en ny Churchill som tør å stå opp mot de politisk korrekte.

De har vi også mange av her i Danmark. Tenk for eksempel på Georg Metz fra Information, Carsten Jensen, journalistene ved DR (folk som Steen Nørskov) og TV2, akademikere, lærere og andre opinionsdannere som i flere tiår har bidratt til å skjule og lyve for den danske befolkningen når samtalen har nærmet seg ulovlig innvandring og problemer med multikulturen… noe som i mange år har vært hellig for progressive venstreorienterte – dvs. et manisk og blindt fokus på etniske minoriteter, som gjennom sin offerstatus har hatt rett til å gjøre hva som helst, uansett hvor mye de har ødelagt av europeisk kultur.

De åpne dørers politikk hyller blindt begreper som multikulturalisme, toleranse og «forståelse» – ikke integrering og absolutt ikke assimilering, begreper som med tiden nærmest har fått rasistiske undertoner.

Mens Frankrike, Sverige og Tyskland har latt seg binde av en falsk humanisme, er nye britiske ledere (Nigel Farage) klare til å handle og rulle den store ulovlige innvandringen tilbake. Det vil utvilsomt koste enorme summer å gjennomføre dette enorme stuntet. Men det vil blir dyrere og mer vanvittig ikke å gjøre noe med det.

Omtrent 80 prosent av den pågående innvandringen kommer fra land utenfor Storbritannia. Mens folk rundt omkring legger merke til problemene med ikke-vestlig innvandring, går politikerne blindt rundt i korridorene i Whitehall, der de nikker og smiler mens de baner vei for fortsatt og økt innvandring, under dekke av myk humanisme og forståelse for minoriteters særlige ønsker.

Det er et økende gap mellom det folk kan oppleve og observere i offentlige rom, og den konstante eufemiseringen og trivialiseringen fra venstreorienterte medier. Men utsiktene er dystre lenger frem i tid. Det er for eksempel snakk om at hvite briter vil bli en minoritet på grunn av den fortsatte tilstrømningen av mennesker fra land utenfor Europa.

Legg til at rundt 40 prosent av muslimene som bor her, ønsker tradisjonell sharialov.

Storbritannia har rundt 10 millioner arbeidsledige som mottar milliarder i stønad fra den britiske regjeringen. Når vil flertallet av befolkningen innse at det er en gjøkunge som er i ferd med å ta makten i landet med et aktivt ønske om å dominere? Det synes jeg temmelig åpenlyst er en del av vår europeiske virkelighet i dag.

Hvordan kom det egentlig til dette? Den 19. august 2013 skrev Kristeligt Dagblad om Tyskland:

Sterkt medvirkende til bekymringene var det at tyrkerne krevde at det tyske kristne samfunnet skulle innrettes etter tyrkisk kultur og med anerkjennelse av sharia. [Thilo] Sarrazin hadde mot til å si det mange millioner innfødte tyskere mener, men som dessverre tier stille av frykt for å bli kalt politisk ukorrekte, islamofobe eller, enda verre, nazister. Et foraktet begrep fra landets politiske fortid.

Progressive intellektuelle, dvs. den kulturelle eliten som dominerer mediene, sier «det korrekte» og ikke nødvendigvis hva de mener om sikring av minoriteters kulturelle rettigheter: positiv diskriminering av (utvalgte) minoriteter og kvoteordninger, besmykkende betegnelser, påbudte omskrivninger av virkeligheten, urealistiske sannheter, positiv diskriminering, multikulturalisme, forbud mot å kritisere andre levemåter, «anerkjennelsens politikk» – meningsdiktatur/tyranni fra DRV, EL og SF, som alle tror de gjør noe godt ved å fokusere på rettighetene til utvalgte minoriteter.

I takt med at man slipper den politiske korrekthetens kvelertak, vil vi før eller senere kunne avvise tre fjerdedeler eller fire femtedeler av de mange ikke-europeiske etniske gruppene som kommer til Danmark. Vi kan under ingen omstendigheter stole på EU og dets mange konvensjoner. Vi må selv reise oss i Danmark og gjennomføre den nødvendige utvelgelsen. Alt annet ville være en fortsettelse av flere tiår med katastrofe. I kjølvannet av dette har vi nå et ord som «UKfication» i England, hvor reguleringen av minoriteter er blitt institusjonalisert. Eller er Storbritannia allerede en mislykket stat på dette tidspunktet?

Det er fortsatt spørsmål om islam og islamsk kultur er forenlig med europeisk sekularisme, kristendom, demokrati og likestilling mellom kjønnene. Slik lyder den høflige versjonen. En annen versjon ville fokusere på det faktum at de to kulturene er og blir uforenlige. I tillegg kommer språket og dansk kultur som helhet. I hvilket omfang er muslimer i stand til å assimilere seg og omfavne danske verdier? Det vil utvilsomt ta flere tiår å få de kulturelle elitene til å erkjenne og ta tak i disse spørsmålene.

Det ene er å få kontroll over den nåværende situasjonen. En annen og mer alvorlig sak er å finne måter å få den religiøse minoriteten til å forlate Danmark og resten av Europa, dvs. å gi opp å bo i land de dypt forakter, og returnere til sine opprinnelsesland for å hjelpe til med å gjenoppbygge Syria, Afghanistan, Nigeria, Somalia, Sudan og de andre islamske landene.

Multikulturalisme er en katastrofe, og har vært det siden 1983. Når du ser disse videoene på YouTube, får du vite hvordan man endelig ønsker å sette en stopper for de falske tonene fra de politisk korrekte, som i flere tiår har pekt på oss som rasister og høyrepopulister i et omfang vi knapt kan fatte.

London er i ferd med å dø av masseinnvandringen. Men nå er de omsider i ferd med å våkne, ser det ut til!

Vi – Danmark, Storbritannia og for den saks skyld resten av Europa – må senke grensebommene og stoppe den pågående migrasjonen/innvandringen, som bare vil fortsette så lenge den ikke møter motstand eller restriksjoner.

Under EUs blå flagg blir det i mange europeiske land faktisk slått ned på den kritikken som er ved å reise seg, slik kritikk av den store voldtektsskandalen i Storbritannia, ble benevnt som «islamofobi».