Det har vært en jevn stigning i antall familiegjenforeninger for enslige mindreårige. I fjor kom 326 familiemedlemmer og i år har tallet mer enn doblet seg til 707 så langt og nå sier kommunene stopp. Den enslige har rett på å ta hele familien hit og når den består av 10-12 medlemmer kan prisen bli opp til 15 millioner for én familie.

Det viser Dagsrevyen i en reportasje av Trond Lydersen.

25 kommuner tar imot enslige mindreårige, opplyser Kommunenes Sentralforbund.

Familiegjenforening er innvandringen som går under radaren. Man konsentrerer seg om antall asylsøkere og «glemmer» at familiene følger med.

I fjor kom hele 11.127 personer på familiegjenforening. I fjor var tallet 9000. Den klart største gruppen var syrere med knapt 2000.

Det antydes at innvandringen av enslige mindreårige er styrt. Nyheten om at staten gir hus, innbo og offentlige tjenester sprer seg. Venstresiden klager over hvor få kvoteflyktninger regjeringen vil ta – bare 100 – men glemmer familigegjenforening.

Nå signaliserer to kommuner at de ikke har råd. Sarpsborg hadde fire omsorgsboliger for familiegjenforente og har lagt ned tre.

Lillehammer er i samme båt. Kommunalsjef Laila Owren sier de ensliges familier gjerne er familier med stort hjelpebehov.

Kommunedirektør i Sarpsborg, Turid Stubø Johnsen, sier trafikken med enslige barn virker styrt utenfra, men hun utfordres ikke på å fortelle av hvem.

– Det har endret seg betraktelig de siste 5–6 årene. De som kom i 2015 og 2016 fra Afghanistan var reelt sett enslige mindreårige som integrerte seg. Det vi ser nå handler ofte om store familiegjenforeningssaker. Det er et helt annet game enn det vi har vært vitne til tidligere, sier kommunedirektør i Sarpsborg Turid Stubø Johnsen.

– Hvordan kan dere slå fast at barna sendes for å få familien etter?

– For det første er det barn, kanskje ned i 11–12 års alderen som kommer. Vi ser at mange av barna virker å være styrt fra et annet sted enn her. De får beskjed om å ikke forholde seg så mye til det nye samfunnet og skolen de skal gå på, sier Stubø Johnsen.

Det er lett å tenke seg at det er penger involvert, både i barnets hjemland og av smuglernettverk. Men det regnes ikke for pent å snakke om at det spekuleres i migranttrafikk, særlig ikke om barn.

Da Assad falt for et år siden satte UDI behandlingen av gjenforening for syrere på vent. UDI-sjef Snorre Sæther sier de nå vil se på sakene igjen etter å ha fått beskjed om det fra politiske myndigheter.

I dag har regjeringen besluttet å gjenoppta behandlingen av disse søknadene fra første juledag, etter råd fra UDI.

– Når vi nå gjenopptar saksbehandlingen av syrerne, og gitt at en del av de enslige mindreårige der får en tillatelse, så kan vi forvente flere familieinnvandringssøknader, sier Sæther.

– Men ser dere på totaliteten, hva som er bærekraftig i Norge?

– Bærekraften er ikke noe vi vurderer i våre saker. Vi anvender regelverket, rett og slett.

Kommunene snakker om bærekraft. Det er de nødt for. Det er de som må få pengene til å strekke til. Men sentrale myndigheter tar ikke et slikt ansvar. UDI sier at det ikke er deres bord.

Derfor er det kanskje ikke så rart at kommunalsjefen på Lillehammer, Laila Owren, ikke har tro på noen forandring.

Det blir enda tydeligere når justisminister Astri Aas-Hansen uttaler seg. Hun sier at Norge bare følger regelverket. Det bestemmer at Norge har plikt til å ta imot enslige mindreårige og la dem få familiegjenforening.

Samtidig sier hun at innvandringen må være «bærkraftig». Dette ordet hentet fra grønn politikk er tåkeleggende i innvandringspolitikken. Bærekraftig for hvem?

Justisminister sier norsk innvandringspolitikk er regelbasert ut fra konvensjonene. Det er de Norge forholder seg til.

Det betyr at innvandringen vil fortsette som før.

Men det er kryss i taket at Dagsrevyn tør å lage reportasjer som viser at systemet er ved å sprenges nedenfra.

https://www.nrk.no/norge/enslige-mindrearige_-dobling-i-familieinnvandring-1.17684518