Innvandring er ikke et problem, men en mulighet for økonomisk, sosial og kulturell utvikling. Det eneste som kreves, er at vi nordmenn lykkes med «integrering».

Når innvandringen uttrykkes som en trussel mot samfunnets etablerte strukturer, særlig når det gjelder kultur, verdier og økonomi, er det en realitetsavsporing (= realitetsorientering, red.anm.).

Dette skriver Hassan Bile Mohamed, som sitter i bystyret i Bergen for Miljøpartiet De Grønne, i innvandrerbibelen Utrop.

Som alltid: Det er vi, som ikke har invitert disse personene, som har ansvaret for å integrere dem. Å stille kravet motsatt vei virker utenkelig, som f.eks. å si: Skal du bo og leve i Norge, må du tilpasse deg norske regler og normer.

Mohamed skriver videre at det er for mye diskusjon rundt innvandringens negative konsekvenser for samfunnet, som bringer parallellsamfunn, ungdomskriminalitet og utfordringer for velferdsstaten.

Vi vet at rundt 80 prosent av sosialstønaden i Sarpsborg går til innvandrere. Mohamed nevner selvsagt ikke grov kriminalitet, som i de fleste tilfeller begås av innvandrere. Han har heller ikke sjekket statistikken over hvor mange (få) av innvandrerne som er i stand til å forsørge seg selv.

Det er 21,4 % innvandrerforeldre av befolkningen som er en viktig ressurs som styrker Norge med mangfold og kompetanse.

Selvsagt er det noen positive elementer i denne gruppen, men hvis de forsvant fra Norge i løpet av et sekund, ville Norge blitt et rikere, tryggere og mer sammensveiset samfunn i løpet av noen få dager.

Men det bør bli omtrent forbudt å snakke om problemene og de hundrevis av milliardene innvandringen koster oss årlig, mener Mohamed.

Innvandrere representerer en mulighet for økonomisk, sosial og kulturell utvikling dersom vi har viljen og evnen til å gjøre integrering riktig og målbart.

Innvandrere i hans tåkelagte verden holder helsevesenet, byggebransjen og andre viktige jobber i virksomhet. Men er det ikke motsatt? Vi må jo bygge nye hus for å skaffe gratis bolig til disse heltene, bruke helsevesenet til behandling av ofrene for innvandrervold, og pøse på med penger for å ta vare på barna deres som møter opp på skolen uten å beherske norsk?

Selvsagt er problemet ifølge Mohamed det klassiske: «sosioøkonomiske forhold». Hva forventer han? At en nylig ankommet familie, med småkriminelle unger og foreldre som ikke jobber skal ha den samme inntekten som en lovlydig norsk familie med to foreldre som har jobbet heltid i tretti år og blitt flådd av staten hele tiden for å finansiere slike som dem Mohamed snakker om?

Vi må absolutt ikke bruke politisk retorikk og negative omtaler om innvandring, mener han. Det handler jo bare om politisk vilje og «fremheving av en eksklusiv politikk».

Høyresiden har skylden, ikke bare i Norge, men også i Storbritannia og selvsagt i USA under selve djevelen Donald Trump, som truer med å «tvangsreturnere innvandrere».

At flere titalls millioner migranter har ankommet USA ulovlig, skal man selvsagt bare ignorere.

Mohamed finner trøst i at flere av de største byene i Vesten nå har valgt innvandrere inn i viktige politiske roller. Andre tenker kanskje: Skal de nå forvandle våre land til de landene som de påstår å ha flyktet fra?

Han mener vi bør se det som positivt at innvandrere generelt føder flere barn enn oss. Vi skal glede oss over at vår befolkning blir skiftet ut, med andre ord.

Hva om vi som et rent tankeeksperiment fjernet alle innvandrere fra Norge, med unntak av de lovlydige som var i stand til å forsørge seg selv? Så kunne vi belønne hver norske mor i et ekteskap med en million kroner for hvert barn hun fikk, og hvis hun fikk tre barn i et ekteskapsforhold, ville hun og ektemannen blitt fritatt for inntektsskatt resten av livet?

En lignede modell er allerede innført i Ungarn, dog med tilskudd på et lavere nivå.

Troen på trylleordet «integrering» ruinerer norske kommuner

Innvandring er fordelaktig

Innvandring kan dermed sees som en strategisk fordel, ikke belastning. Til tross for kampen for og mot innvandring og mangfold er det en tradisjonell kamp mellom de liberale og den tradisjonelle nasjonalistiske politiske krefter.

For nasjonalisme er ren ondskap, og Mohamed nevner kolonialisme, imperialisme og rasemessige ytringer. Men det er ikke noe problem at det i dag er vi som opplever å bli kolonisert, at det er norske unger som blir utsatt for rasisme, og i tillegg må vi finansiere det selv, over den blodsugende skatteseddelen.

Men vi nordmenn må ta menneskelig ansvar for både å hjelpe mennesker på flukt og i tillegg integrere strategisk deres kompetanse i samfunnet, mener MDG-politikeren. Hva om vi stilte krav i stedet? Er det rasisme?

Innvandrere er allerede en del av det norske samfunnet, og det er derfor «et felles ansvar å både integrere og inkludere dem i samfunnet gjennom forutsigbare tiltak som er treffsikre og sikter mot en helhetlig inkluderingspolitikk som har tidlige tiltak og målbare effekter hvert år.»

Det er nemlig vårt ansvar at innvandringen har feilet, vi vanlige nordmenn som aldri har invitert en eneste syrer, somalier eller afghaner til vårt land. Problemet er selvsagt at vi ikke har vært dyktige nok på dette mystiske ordet integrering, som ingen kan forklare hva betyr, sånn egentlig.

Innvandring er ikke forskjell fra normalen, det er en del av menneskehetens historie og globale utfordringer.

Det er ikke en del av historien at en hel verdensdel invaderes av mengder av fremmede i løpet av noen få år, dette er en ren historisk bløff eller eventuelt manglende historiekunnskap. Unntakene er kanskje store militære erobringer, er dét nå plutselig blitt en akseptabel trend vi skal hylle?

Om integreringen ikke fungerer godt nok, så er det et systemisk og politisk ansvar, ikke en karakterbrist hos dem som kom hit.

Innvandring er ikke en trussel, det er en verdi investering i samfunnets fremtid. Norge blir sterkere når vi velger inkludering fremfor ekskludering.

Nok en gang: Hva med å stille kravene motsatt vei? De fleste nordmenn er vel mest opptatt av å ta vare på seg selv, familien og samtidig holde et øye åpent for venner og gode naboer, noe som kan være krevende nok.

Hva er egentlig verdien innvandringen gir oss? Farlige gater og skoler? Skyhøye utgifter, utrygge barn og en splittelse i befolkningen? Kebab?

Så skal vi liksom ta ansvar for et antall innvandrere vi absolutt ikke ønsker velkommen?

Mange nordmenn tenker nok: Takk, men nei takk.