Forskjellene i skoleprestasjonene mellom elever med fransk bakgrunn og innvandringsbakgrunn er store, advarer en rapport bestilt av Frankrikes innenriksminister som ble offentliggjort torsdag.

Den konservative demografiske tenketanken Observatoire de l’Immigration et de la Démographie (OID) har på oppdrag fra Gérald Darmanin, som i mellomtiden er blitt justisminister, utarbeidet det Le Figaro kaller en «sjokkrapport».

Frankrike har en høy og voksende innvandrerbefolkning, der mange altså blir hengende etter på skolen, og dette får store konsekvenser for landet, konkluderer OID.

Innvandring «i sin nåværende form» «forverrer alle» «vanskelighetene skolene våre står overfor».

En umiddelbar vanskelighet er at en voksende andel av elevene ikke har fransk som morsmål, og heller ikke snakker fransk hjemme. Dermed blir det vanskelig å følge med på undervisningen.

Eksplosjonen i antall ikke-fransktalende har tvunget utdanningssystemet til langsomt, men sikkert å opprette «spesifikke programmer, noe som bidrar til fragmenteringen av oppgavene til et allerede sårbart skolesystem». 90 % av elevene som ikke har fransk som morsmål, er innskrevet i spesifikke utdanningsenheter (UPE2A eller UPE2A-NSA, avhengig av om de tidligere har gått på skole), som har et årlig budsjett på 180 millioner euro. Disse enhetene blir noen ganger beskrevet som mislykkede, eller i det minste som enheter med betydelig rom for forbedring, ifølge en rapport fra 2023 fra Revisjonsretten, som Observatoriet nå bringer tilbake på bordet.

Frem­tid­en blir ikke lett­ere: 40 % av barna under 4 år i Frankrike har inn­vandrings­bakgrunn.

Observatoriet påpeker også at 17,6 % av utlendingene i Frankrike er under 15 år, noe som utgjør mer enn en million mennesker, at 40 % av barn under fire år er innvandrere eller har innvandrerbakgrunn, og at mer enn én av fem elever i 5. klasse hovedsakelig kommuniserer på et annet språk enn fransk hjemme. Totalt «snakker nesten 50 % av elevene med innvandrerbakgrunn ikke fransk hjemme, et tall som har steget med nesten 10 prosentpoeng siden 2012».

Alle opplysningene er hentet fra offisielle kilder, opplyser Le Figaro.

Problemene omfatter ikke elever med opphav fra andre europeiske land eller fra Sørøst-Asia, men først og fremst elever med røtter i Afrika:

Motsatt opplever etterkommere av innvandrere fra Maghreb «underprestasjon» i utdanningen. «22,1 % av etterkommerne av innvandrere fra Maghreb har ingen kvalifikasjoner eller bare et CEP-sertifikat, et tall som stiger til 25,6 % for dem som er av algerisk opprinnelse, noe som er nesten dobbelt så høyt som andelen blant franskmenn uten innvandrerbakgrunn», heter det i rapporten. «Tilsvarende er 23,7 % av barna til innvandrere fra Sahel-regionen i Afrika i den laveste kvalifikasjonskategorien definert av INSEE, en forskjell på 10,5 prosentpoeng sammenlignet med den innfødte befolkningen.»

Svært mange som underpresterer, mister hele år i grunnskolen, viser rapporten:

«Omtrent en tredjedel av barn av tyrkisk opprinnelse, gutter av nordafrikansk opprinnelse og jenter fra Afrika sør for Sahara (og opptil 40 % av gutter av samme opprinnelse) har allerede gått et år om igjen (i grunnskolen), sammenlignet med 11 % av jenter og 16 % av franske gutter uten innvandrerbakgrunn.»

Denne utviklingen i Frankrike finner sin parallell i Sverige, konstaterer OID-rapporten:

Observatoriet siterer en rapport fra det svenske utdanningsdepartementet fra mars 2016, som anslår at opptil 85 % av nedgangen i akademiske resultater var knyttet til «økningen i andelen elever som ankommer landet (…) og det faktum at denne gruppen elever har sett resultatene sine forverres i forhold til andre».

Frankrike følger logisk sett samme utvikling som Sverige, selv om det generelle nivået er litt høyere i Frankrike.

Franskkunnskapene er langt på vei avgjørende for hvordan det går på skolen. En offisiell rapport som OID viser til, fastslår at

31 % av elever som ikke har fransk som morsmål, ligger «etter» på barneskolen. […] Denne andelen stiger til 53 % blant elever på ungdomsskolen, hvorav «78 % ligger ett år etter».

Også islam er en faktor i en generell forverring av skolemiljøet som ikke hjelper på prestasjonene:

«Tilbakemeldinger fra felten bekrefter gjenoppblomstringen av atferd knyttet til islamistisk radikalisering: bagatellisering av trusselen om å «gjøre en Paty», fremveksten av en ny type fornærmelse («kuffar », «kahba», «gwer») for henholdsvis å referere til en vantro, en hore eller en hvit vestlig person; vold mot lærere som prøver å håndheve loven fra 2004; en eksplosjon av antisemittiske handlinger; en økning i abayaer …»

Mange muslimske elever nekter dessuten å delta i en del av undervisningen fordi den er i strid med islam.

Noen nekter å lære om Harry Potter, med den begrunnelse at bøkene fremmer trolldom, andre nekter av å lytte til musikk under ramadan, de tar stilling mot evolusjonsteorien, benekter Big Bang, osv.

«Å gjøre en Paty» viser til terrordrapet på den franske læreren Samuel Paty, som den 16. oktober 2020 fikk hodet skåret av i Éragny Val-d’Oise utenfor Paris fordi han hadde vist frem Muhammed-karikaturer mens han underviste om ytringsfrihet. Den 18 år gamle terroristen Abdoullakh Anzorov, som ble skutt og drept av fransk politi, var ikke elev ved skolen, og klagen på at karikaturene var blitt fremvist, hadde kommet fra en elev som ikke hadde vært til stede i den aktuelle skoletimen.