Den norske skolen har gjennomgått en omfattende forvandling siden 1970-tallet. Tall fra Statistisk sentralbyrå og ferske rapporter fra utdanningssektoren viser dramatiske endringer i elevsammensetningen og grov vold i klasserommet.

Lærerne peker også på utfordringen som består i at deres autoritet er under sterkt press fra både lovverk og elever.

Fra homogent samfunn til flerkulturell hverdag

På begynnelsen av 1970-tallet var den norske skolen preget av en svært ensartet elevmasse. Statistikk fra 1970 viser at under to prosent av befolkningen hadde innvandrerbakgrunn. Dette gjenspeilet seg i klasserommene, der det var svært få barn med utenlandsk opprinnelse. De fleste som kom til Norge på denne tiden, var arbeidsinnvandrere fra land som Pakistan og Tyrkia.

I dag er situasjonen en helt annen. Ved inngangen til 2024 hadde nesten 20 prosent av Norges befolkning innvandrerbakgrunn. I Oslo har utviklingen vært enda mer markant, og ved flere skoler i hovedstaden har over 90 prosent av elevene minoritetsbakgrunn. Denne endringen har ført til et stort behov for særskilt norskopplæring og nye pedagogiske grep som lærerne på 1970-tallet aldri trengte å forholde seg til.

Haugen skole på Stovner i 2010. Foto: Wikimedia Commons

Eksplosjon i rapportert skolevold

Mens disiplinære utfordringer på 1970-tallet ofte handlet om uro og manglende respekt for læreren, har dagens skole en helt annen utfordring. Rapporterte hendelser om vold og trusler mot lærere har økt kraftig de siste årene, og i Oslo-skolen ble det i 2023 registrert over 4000 tilfeller av vold og trusler mot ansatte.

Dette er en økning på over 40 prosent sammenlignet med situasjonen bare fem år tidligere.

Forskere peker på at terskelen for hva som aksepteres av utagering, har endret seg. På 1970-tallet var det sjelden snakk om fysiske angrep på lærere i vanlig grunnskole, men i dag rapporterer nesten hver fjerde lærer i barneskolen at de har vært utsatt for vold eller trusler i løpet av det siste året.

Lærerrollen, fra autoritet til sårbarhet

Maktforholdet i klasserommet har snudd fullstendig siden 1970-tallet. Den gang var læreren en ubestridt autoritet, og selv om fysisk avstraffelse ble forbudt i 1936, hadde barna respekt for læreren. Elever som ikke fulgte reglene, risikerte sanksjoner som bortvisning eller streng beskjed hjem.

I dag er dette borte. Innføringen av § 9A i opplæringsloven har gitt elevene en sterk rett til et godt skolemiljø. Dette har ført til en situasjon der en lærers forsøk på å gripe inn i en konflikt eller fjerne en urolig elev, ofte ender med at læreren selv blir gjenstand for en undersøkelse. Det er tilstrekkelig at en elev føler seg krenket av en lærer.

Det finnes i dag ingen samlet nasjonal statistikk i Norge som kategoriserer voldelige hendelser i skolen etter elevenes etniske bakgrunn. Utdanningsdirektoratet og de ulike kommunene registrerer antallet avvik og voldsepisoder, men på grunn av personvernreglene har de ikke lov til å registrere personopplysninger som etnisitet i disse rapportene.

OSLO 11.06.2001:
Tøyen skole i Oslo. (Tøien skole) er én av flere skoler i Oslo hvor det er mellom 90 og 98 prosent elever med innvandrerbakgrunn. Ved over 50 av de 146 barne- og ungdomsskolene i Oslo er minoritetsspråklige elever i flertall. Det er over 20 skoler i Oslo der andelen minoritetsspråklige elever overstiger 80 prosent.
Foto: Lise Åserud / NTB

Vil skjule tallene

Men selv om skolesektoren mangler disse tallene, gir politiets rapporter om barne- og ungdomskriminalitet en pekepinn på situasjonen. I Oslo-politiets rapporter om de mest aktive unge kriminelle ser man en tydelig trend. Tall fra de siste årene viser at en høy prosentandel av ungdommer som utøver alvorlig vold, har innvandrerbakgrunn.

I rapporten «Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo» for 2023 kom det frem at rundt 77 prosent av de unge som ble registrert for svært alvorlig vold, hadde innvandrerbakgrunn.

Men loven forbyr altså registrering av opplysninger om hvilke barn det er som utfører denne volden. Det er strenge grenser for hva en rektor kan føre inn i en rapport om en elev som utøver vold. Å knytte volden til elevens opprinnelse, blir sett på som diskriminerende, i strid med personvernforordningen GDPR og sågar rasistisk.

Flere lærere har imidlertid i anonyme intervjuer fortalt om æreskultur og gjengmentalitet, som preger enkelte skolemiljøer.

Når forskere ser på dette, peker de ofte på at bakgrunn alene ikke forklarer alt. De trekker frem at mange av elevene som er overrepresentert i statistikken, bor i trange leiligheter og kommer fra familier med lav inntekt. Det argumenteres for at det er fattigdom og manglende integrering på arbeidsmarkedet som er hovedårsaken, fremfor landbakgrunn i seg selv.

Samtidig er det svært mange norske barn som vokser opp under fattigdomsgrensen uten at de tyr til grov vold mot lærere eller medelever.

Det er også interessant å merke seg tiden fra 1970-tallet, da det var såpass få innvandrere i skolen, og hvordan vold, trusler og gjengmentalitet har eksplodert etter det store innvandringsrykket på 1990-tallet og ikke minst i 2015.

Lovverket hindrer altså det norske folk i å få vite nøyaktig hvem det er som står bak utviklingen vi nå ser. Det skaper mistenkeliggjøring og skepsis, men det ser ut til at myndighetene er villig til å betale den prisen for å slippe å fremskaffe statistisk tallmateriale.