Pisa-undersøkelsen har skapt sjokkbølger. Debatten om årsaken til de elendige resultatene er i full gang. Men før publiseringen var det allerede kjent at i årskullet som tok Pisa-testene, var det 5000 elever som sto uten grunnskolepoeng, nesten en dobling siden 2015.
Pisa-undersøkelsen som ble publisert 8. september, viser at norske 15-åringer scorer langt under snittet blant OECD-landene i disipliner som lesing, naturfag og matematikk.
Av de viktigste forklaringene er det mindre lesing og endrede lesevaner som trekkes frem. Utdanningsnytt skriver om lærere som etterlyser mer lesing hjemme.
Videre pekes det på skjermbruk, mobilbruk og digitalisering, som naturligvis også påvirker lesevanene. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har gått langt i å forklare elendigheten med digitalisering i skolen.
Påstander om svakere konsentrasjon, mindre utholdenhet og motivasjon, og at skolen ikke klarer å gi tilstrekkelig faglig oppfølging, er gjentagende.
Lektorlaget ramser opp: Det er for få lærere med fordypning i fagene, for store klasser, for lite individuell faglig oppfølging, for mange oppgaver lagt på skolen, for liten plass til konsentrasjon og faglig fordypning.
Det hevdes at grunnleggende ferdigheter har fått for lite plass, og det pekes på økt fravær. I regjeringens skolemelding NOU 2026:10 om «Fellesskolen» står det at fravær er et økende problem både i grunnskolen og i videregående skole.
Det som ikke nevnes like ofte, er at vold og trusler mot ansatte er et utbredt problem i norske skoler. Om lag 80 prosent av rektorene i grunnskolen melder om voldshendelser det siste året.
Det er ikke første gangen Pisa-undersøkelsen skaper dyster stemning i Skole-Norge. På Utdanningsdirektoratets hjemmeside finner vi følgende omtale av Pisa 2003: «En alvorlig utfordring for norsk skole.»
Her står det «Pisa-undersøkelsen fra 2003 viser at norske 15-åringer gjør det dårligere i naturfag, matematikk og lesing enn ved forrige undersøkelse fra 2000. Norske elever rapporterer også om mest bråk, uro og sløsing med tid av samtlige OECD-land.»
Manglende disiplin og respekt for lærerens autoritet i klasserommet den gang har utviklet seg til mer uro, økende fravær og til og med vold og trusler mot lærerne.
5000 nye skoletapere
De rådende forholdene i norsk skole og skolepolitikk skapte 5010 nye skoletapere blant årets avgangselever i grunnskolen. De står nå uten grunnskolepoeng etter avsluttet ungdomsskole. Dette ble publisert av Statistisk Sentralbyrå allerede 25. august.
Når en elev har null grunnskolepoeng, betyr det at det ikke finnes grunnlag for å sette karakter i minst halvparten av fagene.
Disse utgjorde 7,4 prosent av årets avgangskull på 67.665 elever.
Vestlige jenter på topp
Følgende tabell viser antall avgangselever fordelt på ulike elevkategorier. De neste to kolonnene viser prosentandelene innen hver kategori som havnet i høyeste poengkohort (55 poeng eller mer) og prosentandelen som sto uten grunnskolepoeng. Tabellen er sortert ved å dele andelen med høyest poengsum på andelen uten poeng.
På topp finner vi døtre av vestlige innvandrere, fulgt av jenter uten innvandrerbakgrunn. På bunnen finner vi ikke-vestlige innvandrere og sønner av ikke-vestlige innvandrere.
Ser vi ikke-vestlige innvandrerelever under ett, står omtrent hver femte (19,1 %) av dem uten grunnskolepoeng.
Med «vestlig» refereres det til opprinnelse fra EU/EFTA, USA, Canada, Australia og New Zealand.
Med «ikke-vestlig» refereres det til opprinnelse fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oceania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EFTA.
Trygdet som 24-åringer
– Karakterer fra ungdomsskolen er et rødt flagg for frafall senere i livet.
Dette uttalte daværende SSB-sjef Hans Henrik Scheel fra talerstolen under NHOs årskonferanse i 2014.
Den gang la han frem tall som viste at én av fem som gikk ut av ungdomsskolen med karakteren 3 eller dårligere i snitt, mottar trygdeytelser som 24-åringer.
Legger vi til alle som fikk færre enn 30 grunnskolepoeng som tilsvarer gjennomsnittskarakteren 3, blant årets avgangselever, dobles antall elever som havner i faresonen, fra 5010 til hele 10.043. Dette tilsvarer 14,8 prosent av avgangselevene.
Med mindre SSB har endret sin prognose for hvilken skjebne disse vil lide, vil om lag 2000 av dem være trygdemottakere innen 2034.
Følgende tabell sammenligner status for 2026 med 2015.
Antall avgangselever ut av ungdomstrinnet i grunnskolen har økt 7 prosent. Samtidig har antallet avgangselever som får færre enn 30 grunnskolepoeng økt med 10 prosent.
Tallet på avgangselever uten innvandrerbakgrunn har sunket med mer enn 2100. Andelen av disse elevene sank fra 87 til 78 prosent i perioden.
Veksten i elevmassen er drevet av ikke-vestlige innvandrere og norskfødte med ikke-vestlige innvandrerforeldre. Antallet av disse økte med mer enn 4600. Samtidig sto de for mer enn all økning i antall elever som fikk færre enn 30 grunnskolepoeng.
Blant Ikke-vestlige innvandrerelever fikk hele 37 prosent færre enn 30 grunnskolepoeng, mens blant norskfødte elever med ikke-vestlige innvandrerforeldre, var andelen 17 prosent.
Vestlige innvandrerelever og elever uten innvandrerbakgrunn bidro til å dempe antall elever som fikk færre enn 30 grunnskolepoeng. Blir den dystre spådommen til SSB en realitet, vil se stadig flere unge med ikke-vestlig bakgrunn i norske trygdekøer.
Stadig flere unge uføre er allerede et problem som regjeringen erkjenner, noe Document skrev om i september i fjor.
Guttene har et problem
At guttene har utfordringer med norsk skole og norsk skolepolitikk, er en kjensgjerning. Og det er tydelig at når guttene har et problem i skolen, kommer dette ekstra tydelig til syne blant ikke-vestlige innvandrergutter og norskfødte med ikke vestlige innvandrerforeldre.
Følgende to tabeller med tall hentet fra tabell 11690 i statistikkbanken til SSB illustrerer dette tydelig.
Den første viser status for gutter som gikk ut av grunnskolen i vår og i 2015.
Neste tabell viser tilsvarende status for jentene.
