Antallet villsvin i Norge er stabilt, til tross for regjeringens ønske om å utrydde arten. Dette melder NRK.

Det viser de siste tallene fra overvåkingsprogrammet for villsvin ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Villsvin kan gjøre skade på avlinger og spre sykdommer til tamsvin, noe som kan skade industrien. Derfor ønsker Norge å utrydde arten, påpeker Inger Maren Rivrud, forsker ved NINA.

Men selv om Norge offisielt ønsker å bli kvitt alle villsvin, er antallet altså fortsatt stabilt. I jaktåret 2024/2025 ble det anslått at det levde rundt 450–700 individer i grensekommuner som Halden og Aremark i Østfold.

Rivrud forteller at det er et stort villsvinproblem i Sverige, der det skytes nesten 120.000 dyr hvert år. Det finnes imidlertid fortsatt over 300.000 villsvin i de svenske skogene.

«Sjølv om vi blir kvitt alle i Noreg, vil det framleis kome villsvin frå Sverige. Å halde bestanden på null, vil vere nesten umogleg», sier Rivrud.

Mattilsynet og Miljødirektoratet har tidligere foreslått å bygge et gjerde mot Sverige i de områdene hvor det er flest villsvin.

Man må skyte rundt 50–60 prosent av bestanden for å få redusert den. De har en høy vekstrate.

Pål Sindre Svae, vilt- og beiteforvalter i Indre Østfold kommune, bekrefter at villsvin er en utfordrende art å jakte på. De har god luktesans, er smarte og lærer fort.

I Norge holder de fleste av dyrene til i Halden og Aremark i Østfold, på grensen til Sverige. Dyrene er derimot blitt observert så langt nord som i Trøndelag. Det finnes villsvin også i Innlandet, som er et jordbruksfylke.

Ser du et villsvin, skal du ikke være redd, hevder forsker Inger Maren Rivrud. «Dei er i utgangspunktet ikkje farlege, og dei er svært sky. Dei unngår gjerne menneske. Møter du eit villsvin tilfeldig, har du flaks».

Den svenske biologen Marcus Öhman har tidligere foreslått å servere villsvin på offentlige institusjoner som en del av løsningen.

Kongekrabbe, også kjent under navnet kamtsjatkakrabbe eller russerkrabbe, hører egentlig hjemme i det nordlige stillehavsområdet. Arten ble derimot introdusert til Murmanskfjorden av sovjetiske forskere på 1960-tallet, og allerede på slutten av 1970-tallet ble den først registrert på den norske siden av grensa.

Selv om den ble betraktet som en uønsket og invaderende art, har kongekrabbene fortsatt å spre seg langs kysten av Finnmark og videre sørover til Troms. Siden det virker ekstremt vanskelig å utrydde dem, har lokalbefolkningen pragmatisk nok bestemt seg for å bruke dem som matressurs. Kongekrabber smaker godt.

På samme måte er det mulig at enkelte deler av det sørøstlige Norge, som grenser til Sverige, ikke realistisk sett kan være fritt for villsvin, med tanke på hvor mange av dem det finnes i Sverige. Så kanskje bør de pragmatisk sett behandles som en matressurs. Mange synes at kjøttet fra villsvin smaker godt.