Christian Skaug 
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum besøker Mortensrud politistasjon i Oslo den 3. september 2025. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB.
En drøy måned inn i stortingsåret går Senterpartiet inn for å skrote ett «klimamål» og redusere antallet kvoteflyktninger til hundre, for heller å yte flyktninger hjelp i nærområder som er kulturelt nærmere hjemlandene enn Norge.
Sp tar disse to små skrittene i konservativ retning idet forhandlingene om statsbudsjett så vidt er kommet i gang.
Nyorienteringen i innvandringspolitikken er omtalt i Vårt Land lørdag:
«En innvandring på dagens nivå er ikke bærekraftig over tid», skriver Trygve Slagsvold Vedums parti i det alternative budsjettet.
Partiet erkjenner indirekte at integrering av flyktninger i Norge er vanskelig, og bruker dessuten ordet «retur»:
«Senterpartiet mener at flyktninger best hjelpes i nærområdene. Man vil da kunne oppnå trygghet i et land som ofte er likere det man kommer fra, både kulturelt og på andre måter. Dette gir bedre forutsetninger både for integrering og senere retur til hjemlandet.»
Det ligger dermed an til kraftig uenighet i budsjettforhandlingene med Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, der de tre sistnevnte til ha minst 5000 kvoteflyktninger.
Sp vil også kutte i bistanden og ikke gi noenting til Gaza, opplyser Vårt Land.
Maren Grøthe under Stortingets spørretime den 7. mai 2025. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.
Vel så oppsiktsvekkende er Senterpartiets nye klimapolitikk: Tirsdag vil Sp foreslå for Stortinget at Norge dropper målet om «klimanøytralitet» i 2030, skriver E24 lørdag.
– Klimanøytralitetsmålet er et særnorsk klimamål som ingen helt vet hva innebærer eller kommer til å koste, og som samtidig ikke henger sammen med resten av klimapolitikken, sier Maren Grøthe, Senterpartiets nye energipolitiske talsperson.
Forslaget er en symbolsk viktig men i praksis nokså beskjeden endring i norsk klimapolitikk, som kunne bli ensbetydende med ikke å kjøpe «klimakvoter» av land som Usbekistan:
Klimanøytralitetsmålet er et av Norges fem klimamål. Det går ut på at Norge skal være klimanøytralt, altså bidra til null klimagassutslipp i 2030.
Målet ble vedtatt av Stortinget for nesten ti år siden. Det er ikke rettslig bindende og kan nås gjennom å kjøpe klimakvoter. Norge kan altså betale andre land for å kutte utslipp, og deretter føre det opp i eget klimaregnskap.
Norge har allerede inngått intensjonsavtaler med land som Jordan, Benin, Marokko og Indonesia, samt signert en kjøpsavtale med Usbekistan.
Grøthe signaliserer altså ingen fullstendig skroting av all klimapolitikk:
– Vi mener at slike urealistiske klimamål kan svekke legitimiteten til hele klimapolitikken. Disse må ryddes unna, og innsatsen må rettes mot de klimamålene Norge faktisk har forpliktet seg til. De er krevende nok å innfri i seg selv, sier Grøthe.
– Skal vi kutte utslipp i Norge, så må vi ha med oss folk på laget, sier Grøthe.
Klimamål må være realistiske, avslutter Grøthe.
Disse to signalene kan forventes å være en rød klut for ytre rødgrønne venstre, og samtidig oppfattes som en tilnærming til den mer pragmatiske delen av det politiske landskapet som ikke er ideologisk forpliktet hverken på klimapolitikk eller fremmedkulturell innvandring.
Senterpartiet var allierte med høyresiden i norsk politikk fra 1965, men byttet til venstresiden i 2005, etter en gradvis tilnærming i den retning. Nå kan man spørre seg om Sp er på vei tilbake til høyresiden igjen.
