Philippe de Champaigne (1602–1674), «Moses og steintavlene med loven», Milwaukee Art Museum.

¹ Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Hør, Israel, de forskriftene og lovene som jeg kunngjør for dere i dag. Lær dem, og legg vinn på å leve etter dem.

² Herren vår Gud sluttet en pakt med oss ved Horeb. ³ Det var ikke med våre fedre Herren sluttet denne pakten, men med oss, alle vi som er i live her i dag. ⁴ Ansikt til ansikt snakket Herren med dere på fjellet, ut av ilden. ⁵ Jeg sto den gangen mellom Herren og dere og kunngjorde Herrens ord for dere. For dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:

⁶ Jeg er Herren din Gud som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.

⁷ Du skal ikke ha andre guder enn meg.

⁸ Du skal ikke lage deg gudebilder av noen skikkelse oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. ⁹ Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg forlede til å dyrke dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, ¹⁰ men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.

¹¹ Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn; for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn.

¹² Du skal gi akt på sabbatsdagen og holde den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg! ¹³ Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, ¹⁴ men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken din slave eller din slavekvinne, verken oksen eller eselet eller noe annet av dyrene dine, eller innflytteren som bor i byene dine, slik at slaven og slavekvinnen skal få hvile, de som du. ¹⁵ Husk at du selv var slave i Egypt da Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.

¹⁶ Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så du kan leve lenge og det kan gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg.

¹⁷ Du skal ikke slå i hjel.

¹⁸ Du skal ikke bryte ekteskapet.

¹⁹ Du skal ikke stjele.

²⁰ Du skal ikke vitne falskt mot din neste.

²¹ Du skal ikke begjære din nestes kone. Du skal ikke ha lyst på din nestes hus eller jord, hans slave eller slavekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.

²² Disse ordene talte Herren med høy røst til hele deres forsamling på fjellet, ut av ilden, skyen og skodden. Han la ikke noe til. Han skrev ordene på to steintavler og ga dem til meg.

Femte Mosebok, kapittel 5, 1–22

Jeg får årlig et brev fra banken som handler om vår forsikringsavtale, og det er like oppløftende hver gang, for der står det blant annet:

Det er lett å innrømme at forsikring kan være komplisert. Men forsikring er også ganske enkelt. Forsikring er tillit. Vi stoler på at det du forteller oss, er sant, og den dagen du trenger oss, skal du kunne stole på at du får den hjelpen du trenger.

Det er sjelden du får grunnlaget for vår sivilisasjon så enkelt og grunnleggende forklart som i dette avsnittet: tillit og sannhet. Ord som ikke gir mening uten at de settes i en langt større kontekst. For her snakker vi ikke om en subjektiv forståelse av sannhet, din personlige opplevelse, men om en objektiv sannhet. Uten at vi forholder oss til troen på en objektiv sannhet, vil hele finansnæringen kollapse, men ikke bare den – hele vår sivilisasjon vil med stor sannsynlighet ryke med.

Det bør derfor bekymre oss når sannheten ikke lenger er første bud for våre politikere. Og da tenker jeg ikke på den personlige løgnen, men løgn på overordnet nivå. For det meste av dagens debatt knyttet til klima, innvandring, religion, energi, abort, aktiv dødshjelp og identitetspolitikk er bygget på fravær av en objektiv sannhet. Derfor blir for eksempel økonomiske kalkyler irrelevante i innføringen av det grønne skiftet, og kvinners sikkerhet overses i møte med både pride og innvandring.

Alt skal nemlig løses innen ideologiske rammer som forkaster en objektiv sannhet åpenbart oss av Gud. Selv normer som er et resultat av vår kristne tro, angripes med normkritisk pedagogikk fra barnehagen av.

Noen sier vi har glemt hva vår kultur er bygget på, men det virker som den angripes like bevisst i dag som under fortidens revolusjonære, enten det er Robespierre eller Mao. Historien skal startes på nytt. Det eneste som mangler, er at vi får et nytt år null, slik man fikk det under den franske revolusjon.

I middelalderens Europa fikk også innbyggerne en ny virkelighetsforståelse. Teknologiske nyvinninger som lettet arbeidet for menneskene, ble sett på som positive nyheter, noe som ikke nødvendigvis var tilfelle i et slavesamfunn. Med viktige oppfinnelser som plog, seletøy, møller og innføring av trevangsbruket fikk Europa en betydelig økning i avlingene, og dermed en sterk befolkningsøkning.

Den økte produksjonen i jordbruket la grunnlaget for en ny sivilisasjon, for uten at profitten blir tilbakeført til produsentene, vil økonomien aldri vokse. Et samfunn er nemlig avhengig av økonomisk overskudd for å skape vekst, og den private eiendomsretten og statens beskyttelse av denne er interessant nok alt sammen en del av en kristen forståelse av hvordan samfunnet bør være organisert.

Med utgangspunkt i privat næringsvirksomhet utviklet kapitalismen seg, og på 1300-tallet var det for eksempel over hundre banker i byer i Nord-Italia. De hadde virksomhet i hele Europa. Disse bankene muliggjorde transaksjoner mellom produsenter og kunder som befant seg i henholdsvis Nord- og Sør-Europa.

Men hvem utdannet dem som arbeidet i bankene?

Rådmannen, kjøpmannen og bypatrioten Giovanni Villani (1275–1348) skrev en bok om Firenzes historie, og den inneholder en interessant statistikk om utdanningssystemet i byen. Villani opplyser om at i 1330-årene fikk opp mot 10.000 barn grunnskoleutdanning. Det fant sted på ulike måter, men kirken var den sentrale aktøren, og et viktig fag for unge gutter var regnskapsføring og algebra, slik at de kunne forberede seg på en kommersiell karriere.

Kristendommen brakte altså med seg de grunnleggende premissene for framveksten av en kapitalistisk økonomi. Det handlet om troen på sannheten med stor S og eiendomsrett, men også rasjonalitet, etikk og tillit.

Rasjonaliteten handlet om å forstå årsaker til hendelser og evnen til å planlegge. I en kristen virkelighetsforståelse er det naturlig å tro at det er mulig å planlegge framtidig avkastning, samtidig som etikken la grunnlaget for en positiv holdning til arbeidet, men ikke bare holdning til arbeidet.

Det er vanskelig å tenke seg en velfungerende kapitalistisk økonomi uten et moralsk fundament hos et stort flertall hos samfunnets innbyggere. Den er helt avhengig av at innbyggerne har felles forståelse av sannheten og holder både det 7. og 8. bud.

Respekt for eiendomsretten, dvs. at det ikke er lov å stjele, og holde fram sannheten, dvs. at man ikke skal lyve, er uvurderlig i en økonomi hvor man må kunne stole på den man handler med. Sammen med et rettssystem som krever likhet for loven, en lov bygget på et kristent menneskesyn, begynner bildet å bli komplett. Vi kunne selvsagt også tatt med Max Webers drøfting av den protestantiske etikk og kapitalistiske ånd, men kapitalismen startet ikke med reformasjonen. Som Rodney Stark påpeker: Det var kristendommen som var utgangspunktet.

Kapitalisme og et velfungerende finansvesen ville ikke blitt etablert uten at kristendommen fikk forandre Europas sjel. Vårt finansvesen hviler på en etisk arv bare kristendommen kan opprettholde.

Som vår egen bank skrev til oss: De er avhengig av at vi som kunder snakker sant. Men vil bankens kunder fortsette å gjøre det når de læres opp til å tro at den objektive sannheten er en illusjon?

Det var ikke uten grunn Jesus Kristus sa han var veien, sannheten og livet.

God søndag!