Arendals varaordfører Inger Brokka de Ruiter (SV) slo denne uken alarm i Dagsavisen. Hun hevder at «velferden råtner på rot», at «staten har forlatt oss», og at hun nå tvinges til å legge ned skoler.

Hennes forklaring på krisen er et komplisert og urettferdig inntektssystem fra staten. Hun unnlater å nevne den virkelige, målbare elefanten i rommet: Det massive presset på kommunebudsjettene som følge av en innvandringspolitikk hennes eget parti har vært en av de fremste forkjemperne for.

Hva de Ruiter ikke nevner

Mens SV-toppen i Arendal maler et bilde av en kommune som straffes av staten, viser tallene fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) en helt annen historie. Arendal kommune, med sine 46.000 innbyggere, har ved inngangen til 2025 en innvandrerbefolkning på 8860 personer. Dette utgjør 19,1 prosent av kommunens totale befolkning.

Over 64 prosent av disse (5730 personer) har bakgrunn fra Afrika og Asia. Som om ikke dette var nok, har Arendal, bare i løpet av de siste fire årene (2022–2025), blitt bedt om å bosette totalt 1116 nye flyktninger.

Når de Ruiter klager over at de må legge ned nærskoler, er det en direkte konsekvens av at de samme budsjettene må omprioriteres for å håndtere de enorme kostnadene til bolig, helsetjenester, tolk og spesialundervisning som denne demografiske endringen krever.

Distrikts-Norge deler byrden

Arendal er ikke alene. Små distriktskommuner over hele landet tvinges til å håndtere de samme problemene, langt unna mediedekningen i Oslo.

La oss ta Nærøysund i Trøndelag, en kommune med knapt 10.000 innbyggere. Kommunen er, i likhet med Arendal, overbelastet og har måttet kutte i velferden. Samtidig viser tallene fra IMDi at denne lille kommunen ved inngangen til 2025 har 1259 innvandrere. Nesten 38 prosent av disse er registrert som flyktninger og deres familier. I tillegg har Nærøysund, på bare fire år, blitt bedt om å bosette 353 nye flyktninger. For et lite lokalsamfunn er dette en kapasitetssprengning.

Dette er en nasjonal trend som rammer de minste hardest. Andre distriktskommuner har en enda høyere andel:

• I Båtsfjord i Finnmark, med drøyt 2100 innbyggere, utgjør innvandrere nå 25,4 prosent av befolkningen.

• I Storfjord i Troms, med rundt 1800 innbyggere, er andelen 22,1 prosent.

• I Vadsø i Finnmark, med 5700 innbyggere, er andelen 20 prosent.

Når SVs varaordfører i Dagsavisen hevder at velferdsstaten er «død innen ti år», er det ikke på grunn av et urettferdig inntektssystem. Det er det forutsigbare resultatet av en politikk der dørene har vært vidåpne, samtidig som staten pøser milliarder ut av landet til bistand.

Ansvaret for regningen er sendt til lokalpolitikere som Inger Brokka de Ruiter, som nå klager over konsekvensene av en politikk hun selv har applaudert.