NRK Trøndelag opplyser at kun sju av 48 kommuner i Trøndelag tar imot det antall flyktninger – tidligere kalt asylanter – som staten ønsker, og at det på landsbasis bare er 155 personer som er bosatt av de 2000 ekstra regjeringen har bedt om siden i sommer. Dette har fått avdelingsdirektør Ohene Aboagye i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) til å be kommunene om å «skjerpe seg».

– Hvis en kommune sier nei til flyktninger, så betyr det at en annen kommune må ta ansvaret. Når vi spør om de k an ta ansvaret for for eksempel ti flyktninger, så får vi ofte svaret at de kanskje kan ta halvparten, sier han til NRK.

Ohene Aboagye er lei av at norske kommuner tar imot for få flyktninger. For det er ikke slik at de kan sendes tilbake.

– Det er et stort problem, det er veldig vanskelig å få nok plasser i kommunene, sier avdelingsdirektøren.

Aldri før har så mange flyktninger ventet på å få et sted å bo i Norge.

Det er en litt merkelig journalistisk praksis at man med jevne mellomrom kommer med slike nyheter uten å undersøke nærmere hvorfor mange kommuner nøler. En talsmann for Trondheim kommune sier riktignok at boligmarkedet er presset. Men det er jo en halvkvedet vise.

Faktum er at det koster penger å ta imot så mange mennesker, og at mange kommuner har dårlig økonomi. Dersom man skal prioritere bosetning av nyankomne, betyr det ubønnhørlig at andre offentlige utgifter må kuttes.

16. desember 2012 skrev Lindesnes Avis at Lindesnes kommune har fått fylkesmannens tillatelse til å ta opp lån for å kjøpe en bolig til nesten tre millioner kroner i Vigeland sentrum for å bosette flyktninger. Lindesnes står på den såkalte ROBEK-listen over kommuner som pga. dårlig økonomi må ha statens godkjenning til slike transaksjoner.

Ikke langt unna ligger Arendal, som også står i fare for å havne på ROBEK-listen. Der består ca. fem prosent av befolkningen av personer med bakgrunn fra land utenfor EØS-området, hvilket krever innkjøp av mer enn tusen offentlige tolkeoppdrag pr. år.

Ikke alle kommuner har så anstrengt økonomi, men de fleste steder må det prioriteres hardt likevel. Så hvordan skal kommunene finansiere «skjerpingen» sin? Ved å innføre høye eiendomsskatter? Servere dårligere mat på aldershjemmene?

– Kommunene må skjerpe seg