De fleste borgere aner ikke at vi har en Riksrevisjon, og langt mindre vet de hva den driver med. Det er ikke så rart, all den tid dette statlige organet aldri gjør noe ut av seg, og ser ut til å være inderlig fornøyd med dét. Det er derfor en aldri så liten bombe når Riksrevisjonen plutselig bestemmer seg for å mene noe om økonomi, politikernes pengebruk og denslags.

For første gang har nemlig Riksrevisjonen lagt frem en analyse av norsk økonomi og vurdert både status og fremtiden for økonomien i landet vårt, som ifølge Støre «går så det griner». Ifølge regjeringen peker alle piler oppover, og økonomien går strålende, takket være Arbeiderpartiets geniale styring.

Det synes ikke Riksrevisjonen. Ifølge deres rapport er norsk økonomi vanstyrt og preget av problemer på tre viktige områder: Rekordhøye utgifter. For stor bruk av oljepenger. Og en sårbar velferdsstat. Til sammen skaper disse tre negative faktorene en økonomisk utvikling som ville fått enhver bedriftseier eller familie til å miste nattesøvnen. Men ikke politikerne.

Tidspunktet for publisering av denne første rapporten av sitt slag er neppe tilfeldig valgt, nå når støvet har lagt seg etter valget: Riksrevisjonen ønsker naturligvis ikke beskyldninger om å blande seg opp i valget, og denne dystre rapporten kunne lett endret både valgkampen og valgresultatet.

Statsregnskapet går ikke opp

Rapporten avslører at utgiftene for AS Norge vokser mer enn inntektene. Staten brukte hele 800 milliarder kroner mer i 2024 enn i 2001, justert for 2024-kroner. Dette er en økning i statens utgifter på nesten 75 prosent! Samtidig økte inntektene med bare 480 milliarder kroner.

Det betyr igjen at Norge går med underskudd så det griner. Fra rundt 2030 vil det oppstå en ubalanse mellom veksten i inntekter og utgifter i statsregnskapet, og for å sitere rapporten: «Denne ubalansen vil forsterke seg over tid, slik at finanspolitikken vil ha et stort og tiltakende inndekningsbehov framover.»

Hvert eneste år må staten finne syv milliarder kroner mer for å dekke overforbruket, og de pengene må staten hente inn gjennom kutt i utgifter eller økte skatter og avgifter, slår Riksrevisjonen fast.

– Jeg er usikker på om det norske folk er klar over hva dette faktisk betyr, altså hvor mye samfunnet må omstille seg og hvor harde prioriteringer politikerne må gjøre fremover, sier Schjøtt-Pedersen til pressen.

Enorme kostnadsøkninger

Bruken av oljepenger har økt kraftig siden innføringen av handlingsregelen i 2001. Men siden handlingsregelen er prosentbasert, blir det mer og mer penger å hente ut etter hvert som Oljefondet vokser. Det er en gavepakke til politikerne, så de slipper å besinne seg:

I 2002 brukte politikerne tilsvarende 64 milliarder 2024-kroner for å få budsjettet til å gå opp. Dette hadde økt til 415 milliarder kroner i 2024, og det vil bli enda mer i 2025, fordi ingen politikere har lyst til å opptre ansvarlig, av frykt for å gjøre velgerne sure. Alle vil jo ha mer penger, og den som lover mest penger til flest mulig, vinner valget.

Ikke en politisk kritikk

Ifølge rapporten er det utgifter til alderspensjon som har økt mest. Sykdom koster også stadig mer: Fra 2019 til 2024 økte utbetalingene til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd med til sammen 37 milliarder kroner.

Det er imidlertid ikke Riksrevisjonens jobb å blande seg opp i hvordan politikere prioriterer pengebruk: At offentlig sektor eser ut som gjærdeig, er en politisk beslutning, akkurat som sløsingen i form av bistand, klimahysteri og kostbare, men meningsløse EU-reguleringer.

At innvandringen er årsaken til det eksploderende sosialbudsjettet samt kommunenes stadig svakere økonomi, er heller ikke belyst, fordi det er et politisk spørsmål. Tallhodene i Riksrevisjonen sier bare at myndighetene bruker stadig mer oljepenger, og resultatet er en sårbar velferdsstat. Men hvorfor, når oljen og gassen stort sett flyter som aldri før?

Fordi de fremtidige utgiftene er estimater og meget vel kan bli mye større enn anslått. Samtidig kan et fall på verdens børser føre til at handlingsregelen gir mindre penger fra Oljefondet, og ikke minst: Norge har ikke endeløst med olje og gass, og før eller senere vil inntektene falle. Hva er planen da, hvis statsbudsjettet tillates ha behov for 1000 milliarder eller mer for å gå opp?

Hvem er Riksrevisjonen?

Oljefondet finansierte i fjor en femtedel av statsbudsjettet. Hvor og når skal denne uansvarlige pengebruken stoppe? Dét er spørsmålet Riksrevisjonen stiller i rapporten.

Riksrevisjonens funksjon er å bidra til å forebygge og avdekke misligheter, feil og mangler gjennom veiledning og revisjon. Den gjennomfører kontroller og undersøkelser av departementene, andre statlige virksomheter og statens eierstyring. Formålet er å styrke tilliten til at regjeringen og myndighetene utøver sitt ansvar effektivt, etisk og i samsvar med gjeldende lover og regler, og å skape gode betingelser for slik ansvarsutøvelse.

Da kan man alltids spørre seg hvorfor Riksrevisjonen aldri har kommet med noen slik rapport tidligere? Hva holder de 446 ansatte på med – om ikke å utarbeide kritiske rapporter rundt politikernes vanvittige pengebruk?

Se dét får vi kanskje svar på etter hvert. Nå vet vi i hvert fall at Norge ikke går så det griner. Men dét kommer neppe til å gjøre det minste inntrykk på sløsepolitikerne.