Bør menn ha rett til å få cellene sine manipulert slik at de kan bli biologiske mødre? Bør kvinner som har passert den fruktbare alderen, ha samme rett hvis deres egne egg ikke lenger er levedyktige?

Mer presist: Bør vi alle ha rett til å gjøre hva som helst for å få et barn hvis det er vårt ønske, og også til å få akkurat det barnet vi ønsker? Disse spørsmålene stiller Wesley J. Smith i en artikkel i Epoch Times som er gjengitt i Science Culture. Smith er styreleder og seniorforsker ved Discovery Institutes Center on Human Exceptionalism.

Spørsmålene er ikke lenger hentet fra en science fiction-skrekkfilm, skriver Smith.

Forskere kunngjorde nylig at de har genetisk manipulert menneskelige hudceller til å bli egg, inkludert egg fra menn (tanken er til slutt å gjøre det mulig for begge partene i et samkjønnet par å ha en genetisk forbindelse til barnet sitt). Etter ytterligere genetisk manipulering ble eggene befruktet til embryoer via IVF. Til slutt overvåket bioteknologene embryoenes utvikling til eksperimentet ble stoppet og embryoene ble destruert.

Forskningen fortsetter, og målet er å skape en graviditet ved hjelp av «hudcelle»-embryoer. Plutselig kan begrep som fødeforeldre få en reell betydning, hvis galskapen ikke stanses. Men hva annet enn selvbeherskelse – som det for tiden er lite av på dette feltet – kan stoppe dette?

Dette er bare det foreløpig siste eksemplet på et akselererende reproduktivt anarki som endrer selve kulturen vår. Embryoer velges ut etter ønsker, mens de «avviste» enten fryses ned for fremtidig bruk, kastes som medisinsk avfall eller doneres til forskning.

I mellomtiden i Kina – selvfølgelig Kina

I Kina er det født designerbabyer som er genetisk manipulert ved hjelp av CRISPR-teknikken. Eugenikken lever under gode forhold. Alle menneskers likeverdige iboende verdi trues av genetisk manipulering.

CRISPR er kanskje den mektigste teknologien som noensinne er oppfunnet, fordi den kan endre enhver organisme eller celle etter ønske. Hvis dette gjøres i sæd eller egg eller på tidlige embryoer, vil disse endringene videreføres gjennom generasjonene.

Det er nå mulig å manipulere egg og sæd slik at embryoer har tre biologiske foreldre. Polygami må selvsagt fremmes som et forbilde for den nye familien.

Somatisk cellekjerneoverføring (SCNT), den samme teknikken som ble brukt til å skape den klonede sauen Dolly, er nå mulig for mennesker. Sex blir unødvendig, og dermed fjerner man behovet for heteroseksuelle samliv og ekteskap. Så kan man gjenskape sitt største ideal, som for mange ser å være dem selv.

Hvis et klonet embryo noen gang blir implantert, vil det resulterende barnet være en identisk tvilling av personen hvis DNA ble brukt i kloningsprosessen. Med andre ord er ikke kloning så mye reproduksjon som det er replikering.

Document har omtalt denne forskningen tidligere.

Forskere åpner for barn med to biologiske fedre – etisk råd advarer mot å tukle med skaperverket

Hva skal vi mene om denne utviklingen?

Skapelsen av et nytt menneskeliv manipuleres for å oppfylle foreldrenes ønsker, uansett hvor ekstreme eller sosialt destabiliserende de måtte være. De potensielt skadelige biologiske og sosiale konsekvensene for barna som blir født, ignoreres.

Ifølge barnerettighetsaktivisten Katy Faust, president i Them Before Us, er reproduksjon i laboratorier langt fra ufarlig. Hun fortalte meg at de potensielle skadene for barn som følge av slike inngrep, inkluderer «brudd på deres rett til en mor og far, deres rett til liv [for embryoene som kastes som uegnet], deres rett til å bli født frie og ikke kommodifiserte, og deres rett til ikke å bli kjøpt og solgt».

Dessuten koster slike prosesser enorme summer, og dermed ender vi opp med et naturlig spørsmål som man raskt mistenker norske politikere for å gi et uønsket svar på.

Hvem skal betale?

Loven i USA krever allerede ofte at helseforsikring og offentlige ytelser skal betale for noen av disse prosedyrene. Dette vil neppe endres når reproduksjon utvikler seg enda lenger mot produksjon og et prinsipp om likhet i resultatene blir stadig mer forankret i våre kulturelle normer. Tross alt: USA er landet hvor abort beskrives som «reproduktive rettigheter», som om abort medfører reproduksjon.

Snart kan babyer spesialbestilles, som et møbel, komplett med kvalitetskontroll og returrett.

I den ville verdenen av kommodifisert reproduksjon som vi er i ferd med å skape, kan de samme babyene som er produsert i laboratoriet med så stor innsats, aborteres i niende måned i mange jurisdiksjoner hvis foreldrene ombestemmer seg eller babyen anses å være «defekt» etter prenatal testing.

CRISPR-teknologien ble nylig brukt til å redde livet til en baby, så den kan også brukes på en positiv måte. Men man tviler på om det er mulig å unngå det betydelige dystopiske potensialet. Moralske prinsipper i dagens Vesten finnes det svært lite av.

Hver gang det foreslås selv beskjedne kontrolltiltak, går milliardindustrien Big Fertility – alltid klar til å kvele reguleringsmotstanden mot det nåværende laissez faire-systemet – i gang.

Foreldre til barn som er skapt ved hjelp av disse teknologiene, stormer snart lovgivernes kontorer og krever følelsesladet at lovgiverne skal trekke seg. Det fungerer hver gang.

Særlig kvinners følelser og utøvelse av subjektiv vilje har endt opp som de sterkeste kreftene i dagens samfunn. Myndighetenes rolle i å skape riktige grenser, kneler for det store gapet av «Jeg vil ha!».

Akk, som Faust minner oss om, kan barn som er et resultat av disse futuristiske teknologiene, være dem som høster storm.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.