Kommentar

Mette Marit skal bli dronning i Norge. I disse dager fremstår hun som emosjonell og hjelpeløs. Hun måtte plutselig til India for å vise seg for noen nyfødte barn. Kunne hun ikke bedt om hjelp og betalt noen for å hjelpe sine ansatte? Hun kjenner sikkert mange snille mennesker.

At hun støtter en handling som er forbudt i Norge, viser at hun ikke ser det som et problem å skyve til side kongelige plikter og sette seg over loven. Det er forbudt med surrogati i Norge. Det er også straffbart. Det kan gis bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Hun kan undskylde seg med at hun ikke kan jus. Hun kan undskylde seg med at hun kjenner mange menn som har overtrådt norsk lov. Jens Stoltenberg har også slike venner.

Jeg regner med at surrogati innen kort tid vil være lov i Norge. Barne – og likestillingsdepartementet og bioteknologinemnda har allerede innført korrekte betegnelser. En mor er ikke lenger en enkeltkvinne, men biologisk eller genetisk mor. Ennå er de fleste kvinner som har barn begge deler, om de ikke har adoptert barn i nød eller har fosterhjem. Men det varer ikke lenge.

Samfunnet er i ekstrem endring. Kvinner kan begynne å føde barn for hverandre. Passer svangerskapet ikke den ene, kan det passe den andre. Embryoer fryses ned og de selges. Det gjøres bl.a i USA, California. Det koster ca. 70 000 kroner. India gjør det også. Derfor fikk en kvinne fra Bodø utlevert tvillinggutter for et par år siden. India har et godt helsevesen, men ikke et menneskesyn med respekt for barn. Mange land mangler respekt for barn. Mange kvinner gruer seg til svangerskap og fødsler, og ønsker å bevare figuren lengst mulig. Nicole Kidmans siste barn ble født av en annen kvinne. Et nytt yrke vil oppstå i Norge som i stadig flere land. Noen egg – og fødemødre blir billige, andre dyre. Etter hvert vil det bli svært billig. Det finnes mengder av gratis sæd, egg og livmødre, og mange typer profitører. Kapitalismen har vunnet over forplantingen. Nå kjøpes og selges menneskemateriale. Det finnes ingen vei tilbake.

For noen hundre år siden var ammen et yrke i store deler av Europa. Til tross for høy barnedødelighet brukte kvinner i alle samfunnslag ammer. Det var ammer for rike og fattige. Kvinner var ofte gravide. Denne skikken varte i 200 år. (Elisabeth Badinter: Det naturligste av alt, morskjærlighetens historie. 1981).

Med surrogati må det komme en ny definisjon av “mor”. Jeg regner ikke med noen stortingsbehandling. Det tør de ikke. De har allerede innført i barnelovens § 4 a at barnets far kan erstattes av medmor. Det må komme en tilføyelse: Et barn kan ikke ha krav både på mor og medfar, hverken biologisk eller genetisk mor. Politikerne vil kalle det for en endringslov, slik de gjorde det med homoekteskapet.

Men politikerne må velge hvilken av kvinnene som skal vinne kampen om barnet i rettsapparatet. Nå er barnets mor kvinnen som har født barnet, altså biologisk mor etter den nye språkbruken. De må snu verden på hodet. Genetisk mor må overordnes i lovgivningen, ellers vil kvinner ikke bruke bioteknologien når de ikke er nødt til det. Det er ikke bra for barnemarkedet. Alle kvinner må få rett til å leie seg en livmor. Mette – Marit uttalte at hun ville reist til India igjen. Hun kan få det meget travelt, og reise verden rundt for sine eksklusive ansatte ved hoffet. Da kan Jens bli med som støtte.