Kommentar

En sykepleier holder hånden til en ekstremt prematur baby, født i uke 21. Foto: Fredy Builes / Reuters / NTB scanpix.

SVs Marthe Hammer og Kari Elisabeth Kaski vil ha selvbestemt abort fram til uke 22 av svangerskapet. Ved denne alderen fødes barn man kan redde med moderne prematuromsorg. Barnedrap skal være partiets groteske valgkampsak.

– Vi vil ha en debatt om en grense på mellom uke 20 og 22. Men det viktigste er ikke når grensen skal gå, men hvem som skal ta valget. SV er tydelig på at vi vil fjerne abortnemndene. Det må i prinsippet bety at kvinnen selv skal kunne ta abort helt til det ikke lenger er mulig å ta abort, sier Kaski til Klassekampen.

Eufemismene er mange, man kan kalle det kvinners eget valg, fosterreduksjon eller abort. I Norge er abortloven såpass streng at vi sjeldent tenker over hva en abort reelt sett er. Abortloven er loven som gir friske kvinner rett til å avlive friske fostre.

I Norge i dag har kvinner fri rett til abort i svangerskapets første tolv uker. Etter tolvte svangerskapsuke må søknad om abort nemndbehandles, og etter utgangen av uke 18 i svangerskapet kan ikke svangerskapet avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan det ikke gis tillatelse til svangerskapsavbrudd.

Ikke bare kvinnens kropp

Allerede når egget har blitt befruktet, har det en genetisk sammensetning som er helt unik for seg selv, annerledes enn noe annet menneske som noen gang har eksistert, inkludert moren sin. Og mennesket utvikler seg i forbløffende raskt tempo.

Det kardiovaskulære systemet er det første store systemet som fungerer. Cirka 22 dager etter unnfangelsen begynner barnets hjerte å sirkulere sitt eget blod, ulikt fra morens, og hjerterytmen kan oppdages ved ultralyd.

På bare seks uker har barnets øyne og øyelokk, nese, munn og tunge dannet seg. Elektrisk hjerneaktivitet kan oppdages etter seks til syv uker, og ved slutten av den åttende uken har barnet, nå vitenskapelig kjent som et foster, utviklet alle organer og kroppsstrukturer. Innen ti uker etter unnfangelsen kan barnet bevege seg.

Tar man ultralyd ved omtrent 20 ukers svangerskap, kan man se det aktive livet til barnet i livmoren: Barnet klemmer hendene sammen, suger på tommelen, gjesper, strekker seg, får hikke og dekker til ørene hvis det hører en høy lyd i nærheten. Det smiler til og med.

Sannsynligheten for overlevelse hos levendefødte barn var 9 % for barn født i uke 22. Men statistikken som foreligger er fra 2017, og medisinske nyvinninger gjør at grensen for overlevelse etter tidlig fødsel stadig flyttes.

Feminisme på avveie

Reell feminisme bør ikke handle om kvinners rett til å ta abort, men om kvinners rettigheter som gravide og som mødre. Ingen kvinner skal måtte abortere barnet sitt for å kunne delta fullt ut i samfunnet. Hvis en gravid kvinne eller mor ikke kan delta, må den virkelige feministiske reaksjonen være at noe er galt med samfunnet.

Det ligger en historie bak hver eneste abort. Spør kvinner som har abortert. De færreste vil svare at de gjorde det fordi de hadde rett til det eller fordi de er så handlekraftige. Langt oftere vil svaret være at aborten var et resultat av å ha blitt forlatt, av svik, av desperasjon, av frykt for hva et barn ville utløse av reaksjoner fra omgivelsene, av frykt for å ikke ha ressurser til å ivareta barnet. For hver kvinne som går ufortrødent videre i sitt liv, er en kvinne som tenker på aborten som en vanskelig opplevelse, og som preges av den i lang tid. Abortloven er en viktig rettighetslov, men vi må aldri glemme at en abort kan ha store, iblant livsvarige negative konsekvenser for kvinner.

SV argumenterer med kvinnens rett til å bestemme over egen kropp, og anser fosteret fram til uke 22 ikke levedyktig, og dermed ikke et menneske. Det er et desidert uvitenskapelig argument, det har alt har med egen moralske eller politiske filosofi å gjøre. Og moralen er forkastelig. For eget velbefinnende er man altså villig til å kalle fosteret noe annet enn et menneske, og så avlive det. Man kan undre seg over hva fosteret da er. Er fosteret kvinnens eiendel eller er det et menneske? Så mange andre alternativer til hva fosteret er, finnes rett og slett ikke.

SV kopierer Hillary Clinton

Under valgkampen i 2016 profilerte Hillary Clinton seg som uttalt pro-choice. Det mange ikke vet om amerikansk abortlovgivning, er at den åpner for abort i hele kvinnens svangerskap. Du leste riktig.

I USA foretas omtrent 700.000 aborter hvert år. Av disse foretas omtrent sju og en halv prosent mellom uke 14 og 20 i svangerskapet, mens omtrent halvannen prosent av abortene foretas senere enn uke 21.

Det er foretatt undersøkelser om årsakene til senabort. I USA utføres årlig drøyt 10.000 aborter etter uke 21. Kun 2 % av fostrene ble diagnostisert med alvorlige lidelser sent i svangerskapet. Kun 1 % av senabortene var resultat av incest eller voldtekt. Resten av årsakene handler om kvinnens eget valg. 97 % handler altså om at kvinnen selv av ulike årsaker finner det for godt å abortere potensielt levedyktige barn. 9.700 babyer må årlig bøte med livet på kvinners rettigheters alter.

Dette er verdt å ha i bakhodet neste gang du blåser deg voldsomt opp over amerikansk abortmotstand.

Innskrenking et bedre alternativ

Folkehelseinstituttet ser en markant nedgang i antall aborter. Dette skyldes dels subsidiering av prevensjonsmidler for ungdom, dels muligheten til å bruke langtidsvirkende prevensjon som eksempelvis p-stav eller hormonspiral. Muligheten for angrepille og medikamentell abort tidlig i svangerskapet er også utslagsgivende for nedgangen i antall aborter.

Kombinert med stadig bedre kunnskap om fosterlivet og muligheter til å redde stadig tidligere fødte barn bør den logiske følgen være å innskrenke kvinners abortmulighet snarere enn å utvide den. Å gjøre barnedrap til en rettighet kan og skal aldri godtas eller vedtas. Det er en forvridd, uetisk misforståelse at dette skal være et gode for kvinner. Det er det motsatte.

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!