Kontrollkomiteen: Løgn er ikke konstitusjonelt pliktbrudd

Per-Willy Amundsen og kontroll- og konstitusjonskomiteen mener at regjeringens løgner under valgkampen ikke er et brudd på de konstitusjonelle pliktene deres.

Amundsen avviser dermed at regjeringstoppenes valgflesk-lureri er et brudd på Grunnloven som kan påtales ved riksrett.

Bakgrunnen er et brev Marius Reikerås sendte i oktober, etter at Arbeiderpartiets valgkampløgner var blitt avslørt. Der anmodet han om en granskning av statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Jan Christian Vestre for mulig brudd på ansvarlighetsloven og Grunnloven.

Når Stortinget skal vurdere om politikere har brutt sitt grunnlovsfestede ansvar, er kontrollkomiteen første behandlingsinstans.

– Komiteen finner at forholdene som er beskrevet i henvendelsen, ikke kan påtales ved riksrett fordi de ikke gjelder brudd på konstitusjonelle plikter, skriver komiteens leder, Per-Willy Amundsen, i svaret.

– På denne bakgrunn finner komitéen ikke grunnlag for å legge saken frem for Stortinget, fortsetter Amundsen på vegne av komiteen.

Reikerås er sterkt uenig i vurderingen.

– Dersom den blir stående, vil den skape en farlig presedens for norsk demokrati. Det er et ubestridt faktum at statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Jan Christian Vestre har gitt uriktige opplysninger til velgerne i forkant av stortingsvalget 2025. Disse uriktige opplysningene – som også ble videreformidlet av flere andre statsråder – gjaldt sentrale politiske spørsmål og var av en slik karakter at de hadde betydning for valgutfallet. Når regjeringen gis makt på bakgrunn av opplysninger som ikke stemmer med sannheten, rokker det ved selve fundamentet for folkestyret.

– Sannhet er et konstitusjonelt krav

Reikerås mener at et valg ikke kan sies å være fritt og reelt slik Grunnloven § 49 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) krever, hvis velgerne bevisst villedes.

– Et Storting som velger å akseptere at regjeringen lyver for folket, fraskriver seg sitt viktigste konstitusjonelle ansvar: å være en vokter av sannhet, ansvarlighet og tillit i styringssystemet. På vegne av folket. Sannhet er ikke et politisk spørsmål, det er et konstitusjonelt krav.

Grunnlovens § 82 pålegger regjeringen en plikt til å gi Stortinget riktige og fullstendige opplysninger, og denne plikten må ifølge Reikerås også gjelde overfor folket. Særlig når opplysningene gis i forbindelse med et valg.

– Dersom regjeringen lyver til velgerne, og Stortinget lar det passere uten reaksjon, uthules både Grunnlovens § 86 og selve meningen med Stortingets kontrollfunksjon, skriver Reikerås på Facebook, og ber komiteen om å revurdere konklusjonen og tydeliggjøre at det er uakseptabelt at regjeringen konsekvensfritt kan villede befolkningen.

– Stortingets legitimitet avhenger av dets evne til å holde regjeringen ansvarlig for sannheten. Dersom komiteen ikke reagerer på dokumenterte løgner fra statsråder som har vunnet valg på feilinformasjon, sender Stortinget et signal om at makt er viktigere enn sannhet, skriver Reikerås, og kaller denne muligheten for et potensielt historisk tillitsbrudd mellom folket og de folkevalgte, og et «alvorlig skadeverk på det konstitusjonelle demokratiet Norge presumptivt skal bygge på».

Reikerås har ikke svart på Documents henvendelse om kommentar til saken.