Studenter leser ikke lenger pensum, men lener seg på ChatGPT og notater fra forelesningene.

Dette sier Tarjei Mandt Larsen, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger til NRK. Resultatet er at vi ender opp med folk utdannet på universitetene som ikke egentlig behersker å lese og forstå komplekse ting.

– Det er verkeleg eit stort pedagogisk problem. For ein klarar ikkje å utvikle viktige akademiske evner, med mindre ein lærer seg å lese tekstar.

Flere studenter innrømmer med stolthet at de ikke kaster bort penger på pensumbøker. Studentene sier det rett ut: «I stedet for å lese pensum bruker jeg notater fra forelesninger eller kunstig intelligens, som ChatGPT. Da får man med seg det viktigste.»

Dette avslører at unge folk tar utdannelse, ikke for å løre noe, men for å få de nødvendige poengene som sikrer en jobb, sikkert i offentlig virksomhet finansiert av skattebetalerne.

Øystein Gjermshusengen er rådgiver for Oslo Met, og er kritisk til utviklingen i en artikkel i Stavanger Aftenblad.

Dersom forelesere begynner å tilpasse seg studenter som ikke gjør grunnarbeidet sitt, undergraver vi hele poenget med høyere utdanning. Resultatet blir at de som faktisk har lest, får mindre utbytte, og nivået trekkes ned.

Vi kan ikke gjøre universitetet til en curling-arena der vi koster foran studentene og prøver å gjøre veien mot graden så friksjonsfri som mulig.

Personlig leste jeg ikke så mye av pensum i min tid som historiestudent, men ikke fordi jeg brukte KI og andre hjelpemidler. Jeg valgte bare egne fagbøker, av historikere jeg respekterte, for å slippe unna det allerede veldig sosialistpregede utvalget av historiebøker vi ble fortalt å lese.

Som ung og konservativ gikk jeg fort lei av sosialisten Eric Hobsbawn, for å sli det slik. Det fantes dog unntak, tidligere SV-leder Berge Furres bok Norsk historie 1905-1990: vårt hundreår ble lest med stor interesse, gjentatte ganger, selv om den var skrevet på nynorsk.

Gjermshusengen peker på betydningen at pensum er kvalitetssikret av en utdanningsinstitusjon.

Hvis vi kutter ut dette leddet, mister vi også dybden, den røde tråden og helheten som gjør utdanningen solid.

Men disse institusjonene er jo ikke engang i stand til å sikre sin egen kvalitet. Norsk akademia er på et sjokkerende lavt nivå, og dette er en trussel for Norges framtid.

At våre studenter nå tar eksamen ved hjelp av ChatGPT og notater fra forelesninger sier mer om forfallet i akademia enn forfall på unge studenter som selvsagt velger den enkleste veien mot målet.Universitetene burde være i stand til å stille høyere krav for de som vil belønnes med en mastergrad.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.