Malmö er kanarifuglen i Sverige. Nå returnerer jøder fra Sverige til Israel, fordi de opplever Malmö som for utrygt.

Dette har jo Document skrevet om i mange år. Malmö er i praksis en by som er konkurs på grunn av masseinnvandring av muslimer, og den svenske staten overfører milliarder av kroner årlig til skakkjørte Malmö for å forsøke å holde byen levende.

Etter at Hamas angrep Israel 7. oktober for to år siden, returnerte mange jøder bosatt i Malmö til Israel for å søke trygghet i en krigssone. Men dette er ikke noe nytt fenomen.

«Sara» kom til Malmö for mange år siden. Men Malmö var ikke noe fristed – mer en smertefull påminnelse om hvorfor hun, i likhet med andre jøder i dag, valgte å forlate byen, skriver Expressen.

Allerede under oppveksten opplevde Sara ordene i skolekorridorene. «Jødehore», «det lukter gass».

– Hatet ble mer åpent og mer truende, særlig etter hvert som det kom flere muslimer fra Midtøsten til byen. Jeg kjenner flere som ikke hater jøder. De radikale er en minoritet blant muslimene, men de roper høyt, og det er akseptert.

– Det finnes dem som har sagt åpent til meg at jeg og familien min burde dø fordi jeg er jøde.

«Sara» vil ikke oppgi sitt egentlige navn, for hun bekymrer seg for familiemedlemmer som fortsatt bor i Malmö.

– To av min mors jødiske venner har fått Molotov-cocktails i postkassen.

Sara vurderte USA, men valgte å returnere til Israel. Det handlet om å gjenfinne følelsen av trygghet.

Det var ikke terrorangrepet 7. oktober som fikk Sara til å forlate Sverige. Hun forlot Malmö for ti år siden. Det er tross alt mange år siden ordføreren i Malmö, Ilmar Reepalu, sa at jødene egentlig hadde mye av skylden selv.

Allerede i 2010 gikk det amerikanske Simon Wiesenthal-senteret ut med en advarsel til jøder og frarådet dem å dra til Malmö.

Nå opplever Sara seg langt tryggere i Israel, hvor det finnes politi og militære styrker som er villig til å forsvare henne, hennes familie og andre innbyggere.

– Jeg ønsket å oppdra mine fremtidige barn til ikke å måtte skjule sin jødiske identitet og hele tiden bli tvunget til å ta stilling i Israel–Palestina-konflikten.

– Jeg er jøde, og det eneste landet som konsekvent beskytter sine jøder, er Israel.

80 år etter at andre verdenskrig tok slutt, og den sjokkerende ondskapen i Holocaust ble avslørt, er jødene fremdeles ikke trygge i Europa; heller ikke i Sverige og Norge.

Sara er ikke alene

Også David, som er 36 år og født i Sverige, forlater landet. Han er lei av evinnelig trakassering. Og nå har venstresiden adoptert muslimenes jødehat.

– Tidligere kom det mest fra muslimene. Nå kan det komme fra hvem som helst, fra «Erik Muldvarp». Nå vet du ikke hvem fiendene dine er i det hele tatt. Du kan ikke se dem komme på samme måte.

David er lærer, og fikk ordre fra sin rektor om ikke å gå med en T-skjorte med det israelske flagget. Han ble angrepet av elever, både psykisk og fysisk, og han følte at skoleledelsen hadde en tendens til å ta angripernes parti.

– Jeg fikk ikke lov til å respondere. Det ville bare bli viftet bort. Man føler seg ganske ubeskyttet og alene i samfunnet.

I Israel opplever Sara rakettangrep, alarmen går støtt. Men hun har følelsen av at hun likevel er tryggere i Israel enn i Sverige.

I vestlige land kreves det at jøder skal ta avstand fra Israel, som ifølge FN og en rekke europeiske politikere begår folkemord, og helst skal støtte palestinernes sak. De skal liksom støtte dem som ønsker å utslette jødene i Israel, From the river to the sea. 

– Jeg forstår ikke hvorfor det ikke legges mer press på Hamas. At de ikke blir tvunget til å utlevere gislene og gi opp, så å si. Da ville krigen vært over i morgen, sier Sara.

Vel, USAs president Donald Trump forsøker. Om han lykkes, er et helt annet spørsmål. Israel må nok belage seg på at utfordringene vedvarer.

Et lite håp er at det fortsatt finnes folk, både i Norge og i Sverige, som heller støtter Israel og jødene enn Hamas-terroristene fra de palestinske ghettoene.

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag!