Norges Bank kuttet torsdag styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, en beslutning statsminister Jonas Gahr Støre umiddelbart brukte for å fronte sin egen regjerings fortreffelighet.

Men mens Arbeiderpartiet forsøker å selge rentekuttet som et resultat av sin «trygge økonomiske styring», peker alle reelle økonomiske piler i en annen retning. Den virkelige årsaken til Norges Banks avgjørelse finnes ikke i Finansdepartementet, men i Det hvite hus.

Støres seiersdans punkteres av eksperter

Etter at rentekuttet var et faktum, rykket statsministeren ut og hevdet at regjeringens politikk hadde «lagt grunnlaget» for beslutningen. Dette til tross for at Arbeiderpartiets valgkampanje, med slagord som «Rentekutt for alle», ble møtt med hoderysting fra økonomer. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets kalte formuleringene «uheldige» i E24, og understreket at politikere ikke styrer renten i Norge.

Enda mer knusende for regjeringens narrativ er analysen fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som konkluderer med at finanspolitikken snarere har motvirket en rentenedgang ved å holde aktiviteten i norsk økonomi kunstig høy.

Støres forsøk på å ta æren blir dermed en rent politisk manøver, uten rot i de økonomiske realitetene.

Den amerikanske elefanten i rommet

For å forstå Norges Banks plutselige helomvending, må man se over Atlanteren. Siden Donald Trump inntok presidentstolen, har han ført en nådeløs kampanje mot den amerikanske sentralbanken for å tvinge frem rentekutt. Hans offentlige utskjelling av sentralbanksjefen og forsøk på å fjerne medlemmer av rentekomiteen sender et krystallklart signal til hele verdens finansmarkeder: Æraen med fullstendig uavhengige sentralbanker er over.

President Trumps vilje til å bruke politisk makt for å diktere pengepolitikken skaper en ny global virkelighet. Når verdens største økonomi tvinges mot lavere renter, kan små, åpne økonomier som den norske vanskelig stå imot presset uten at det skader egen konkurranseevne.

Norges Bank i skvis

Sjeføkonom Haugland påpeker selv at man må «passe seg veldig med slike signaler i det klimaet vi har internasjonalt», med en direkte henvisning til Trumps USA. Hennes forsikring om at det er et «hav av forskjell» mellom Norge og USA, er den offisielle og forventede uttalelsen. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache kan av naturlige årsaker heller ikke innrømme at press fra en utenlandsk statsleder påvirker hennes beslutninger.

Men realiteten er at Norges Banks rentekutt er en pragmatisk tilpasning til den nye verdensordenen Trump har staket ut. Det er en forebyggende manøver for å posisjonere Norge i forkant av de rentekuttene som uunngåelig vil bli tvunget igjennom i USA.

Mens den politiske debatten i Norge handler om hvem som skal få æren for lavere lånekostnader, forblir den underliggende internasjonale maktforskyvningen ukommentert av de offisielle aktørene.

Norges Banks rentebeslutning kan dermed sees som et av de første tegnene på hvordan Donald Trumps økonomiske politikk direkte påvirker selvstendige nasjoners pengepolitikk.