Åtte farlige asylsøkere og ti naboer:

– Vi vil ikke være med på dette eksperimentet lenger, sier naboer. I det nedlagte Rødbergodden fort i Troms bor det asylsøkere som er for farlige for andre mottak og som går løs, selv om de kan ha psykiske lidelser eller være straffedømte.

Det er vanligvis ikke ofte politiet kommer helt ut til Rødberghamn, ved veis ende nord på Lenvikhalvøya i Senja kommune.

Her bor det ti fastboende.

Det siste drøye året har det likevel vært mye blålys her, fra både politi og ambulanse. Bygdefolket skjønner at det skjer alvorlige ting ved asylmottaket i det nedlagte kystartillerifortet, og de kjenner seg utrygge.

Mottaket på Rødbergodden er et såkalt særbol – særskilt bo- og omsorgsløsning – for åtte asylsøkere.

De er for farlige til å innkvarteres i andre mottak. Noen er psykisk syke. «Asylsøkere med særskilte behov», er UDIs terminologi. De plasseres her etter først å ha vært truende og laget spetakkel i et ordinært mottak.

30 ansatte må passe på dem, døgnet rundt.

Mottaket i det nedlagte kystartillerifortet på Rødbergodden ligger i Senja kommune i Troms. Nærmeste politistasjon ligger på Finnsnes, en drøy halvtimes kjøring unna.

Likevel beveger beboerne i Rødbergodden fort seg fritt ute. Hus- og hytteeierne i området forteller om innbrudd, hærverk, politiutrykninger og ubehagelige konfrontasjoner.

Mange små hendelser har skapt usikkerhet:

En som står i garasjen
Noen som bryter seg inn i en sjå
Noen stjeler brød fra fryseren
Ødelegger postkasser
Setter seg i en badestamp
Står blodig i hagen og roper «Police! Police!»

– Vi er ikke imot innvandring, og vi er ikke imot at de skal være her, men de kan ikke bevege seg fritt lenger, det går ikke, sier Stein-Gunnar Hansen Bondevik, som vokste opp i bygden.

Troms Folkeblad har skrevet flere saker om innbyggernes opprør mot UDI og Tian Helse, det private foretaket i Harstad som driver stedet.

Journalisten spør regiondirektør Njård Gudbrandsen i UDI om hva som skjer hvis en beboer har vært barnesoldat. Får mottaket informasjon om det?

– Nei, det vil ikke være informasjon som vi rutinemessig overfører til mottaket. Det er mye informasjon i asylsaken, som har betydning for om personen får innvilget opphold, som ikke mottaket får info om.

Blodig mann i hagen

Jan Hugo Seljenes forteller at han og konen har hatt asylsøkere inne i hagen flere ganger.

– Vi fikk besøk av en kar som var blodig og forslått. Han kom inn i hagen vår og hadde et fryktelig dårlig språk, så det eneste han fikk til å si var «police, police». Vi ringte politiet, som han ba om, og etter hvert kom det noen og hentet ham, forteller han.

Samme mann kom tilbake en annen gang.

– Kona mi satt i kjøkkenvinduet hjemme. Plutselig sto den samme mannen på verandaen med nesa inn i mot kjøkkenvinduet og stirret rett på henne. Det var veldig ubehagelig. Da ringte jeg ut til Rødbergodden, men hun som tok telefonen, ba oss heller ringe til politiet, sier Seljenes.

Politiet må kjøre i minst en halvtime fra Finnsnes. Noen ganger rykkes det ut fra Midt-Troms, og det kan ta fra en time til halvannen time.

Naboenes inntrykk er at når de ringer og klager til Tian Helse i Harstad, er beskjeden at de ikke har hjemmel til å foreta seg noe.

– Kan ikke nekte dem

– Dette er et frivillig botilbud. Verken UDI eller Tian Helse kan nekte beboerne å gå ut, sier regiondirektør Gudbrandsen. Det er ulovlig å benytte tvangsmidler.

UDI plikter å tilby et sted å bo, men selv farlige asylsøkere uten lovlig opphold plikter ikke å ta imot tilbudet.

De kan finne seg et sted å bo selv.

Ni naboer i Rødberghamn har gått sammen om å skrive et leserinnlegg, der de slår alarm og omtaler seg som «prøvekaniner». Kampen-drapet ble et grufullt bakteppe:

Vi ønsker ikke å bidra til at mottaket forsvinner. Men vi må kunne kjenne oss trygge i hjemmene og hyttene våre, og da må det andre løsninger på plass. Det minste vi må kunne forvente, er at mottakets personell følger med beboere som vil ut på tur. Vi har nylig hatt et tragisk utfall av manglende kontroll på en institusjon på Kampen i Oslo. Vi vil med dette bidra til å unngå at noe lignende skjer i bygda vår.

Forholdene på mottaket er så tøffe at kvinner ikke får ikke jobbe alene på mottaket, har naboene fått opplyst.

Truet med barberblad

En rabiat 22-åring fra Syria som har bodd på mottaket, er nå tiltalt for en lang rekke grove trusler, vold og skadeverk ved to asylmottak og mot politifolk.

Blant mye annet truet han ansatte med kniv og sa han skulle «skjære og stikke» dem. Han har også gjentatte ganger drapstruet ansatte og viste på et tidspunkt frem et barberblad og truet med å skade både dem og seg selv. Han truet også med å «skjære hodet av» en annen asylsøker og med å «ta» ansatte når de skulle gå fra jobb og var alene ute.

På Rødbergodden har han ellers knust vinduer, vegger, bilspeil og veltet møbler. Ifølge tiltalen har han også «over lengre tid sparket i dører, ropt og skreket mot ansatte og beboere, og oppført seg truende.»

– Ikke alle dere vil treffe

Professor i statsvitenskap og Latin-Amerika-ekspert, Benedicte Bull, er en av naboene som har engasjert seg i saken. Hun påpeker at kommunikasjonen fra Tian Helse har endret seg over tid.

Benedicte Bull. (Foto: Privat)

– Før fikk vi beskjed om at de ikke var farlige, kanskje mer en fare for seg selv, og at det ikke var så mye vits i å prøve å snakke med dem, fordi de var så innadvendte. Nå sender de ansatte signaler om at dette er en farlig plass, sier hun til Folkebladet.

Hun vil ikke utdype overfor Document og sier at hun ikke vil bidra til ytterligere omtale av saken nå.

Da hun og en annen kvinnelig nabo i fjor ville gå tur i fjæresteinene forbi institusjonen, kom det ansatte og prøvde å stoppe dem.

– Dere går på eget ansvar, dere vet hvilken institusjon dette er, sa de, forteller Torunn Bødtker til Folkebladet.

– Vi skulle bort til fyret for å ta bilder. De sa at «det er ikke alle dere vil treffe», sier hun og legger til at hvis advarslene trosses, så får man streng beskjed om ikke å snakke med noen av asylsøkerne.

Trengte politikompetanse

Sommeren 2025 finner Tian Helse ut at noe må gjøres for å øke sikkerheten. De skriver søknad til UDI om å få endret kompetansekravet for ansettelser ved Rødbergodden, fra helseutdannelse til politiutdannelse.

– Siden anbudsinnleveringen i 2021 har beboergruppen ved mottaket vist betydelige endringer. Tian Helse har erfart en økning i kompleksitet og utfordrende atferd, noe som har medført et reelt og økende behov for en annen type erfaring og sikkerhetskompetanse enn det som tidligere var vurdert som tilstrekkelig, heter det i det tungt sensurerte brevet Document har fått tilgang til fra UDI.

Deretter kommer et avsnitt om den dokumenterte effekten av å ha politiutdannet personale på mottaket, men selve teksten er sensurert av UDI. Det samme er avsnittene videre nedover.

Utsnitt av brev sendt fra Tian Helse til UDI i juli 2025.

Mangler veilys

Kystartillerifortet på Rødbergodden ble lagt ned av Forsvaret i 1997, kun tre år etter at det ble pusset opp for 50 millioner kroner. Det ble kjøpt av et privat selskap for 3,6 mill. kroner, langt under takst.

I 2016 kjøpte Harstad-konsernet Tian stedet for rundt ni millioner kroner. Fra 2021 har Tian drevet asylmottak for spesielt utagerende og farlige immigranter på stedet – en virksomhet som de på sine egne nettsider omtaler som «helse og omsorg».

Forlegningen ligger isolert til, litt nord for bygden Rødbergshamn, der invasjonsstyrkenes etterlatte kanonbatteri fra 1941 ligger.

Veilys er det ikke, så om vinteren er det bekmørkt.

– Du må ha hodelykt for å se noe som helst når du går ut, sier Stein-Gunnar Hansen Bondevik.

– Tryggere i Mexico

– Disse menneskene er plassert her fordi de er vurdert til å utgjøre en fare for sine omgivelser, og så følger de ikke med dem. Vi har levd fint med det fordi vi har tenkt at man har hatt kontroll, men nå sitter folk inne med låste dører, av redsel, sier Bondevik.

Bjørn Arne Jenssen, en annen nabo, istemmer:

– For ett år siden var dørene åpne, men nå er de låst.

Et par som intervjues bor til vanlig i Mexico by, der det er 22 mill. innbyggere. De føler seg nå tryggere der enn de gjør hjemme i mannens barndomshjem.

24 anmeldelser er levert i første halvår 2025. Trusler, skadeverk, hensynsløs atferd, kroppskrenkelser og innbrudd.

En ung kvinne fikk en mann inn i bilen som tvang henne til å kjøre ham til Finnsnes, en halvtime unna. En mann gikk fra hus til hus nattestid og kjente på dører og tok seg inn i garasjer og uthus.

– Hvis målet er å få dem som bor her tilbake til samfunnet, hvordan skal de da få trening i å leve i et samfunn — her ute? Dette er jo mennesker som kommer fra storbyer, det må jo være som en straff å komme hit hvor det nesten ikke er et menneske å se. De kan jo bli psykisk skadet bare av dét, sier Roger Maukeng til Troms Folkeblad.

Politistasjonssjef Frank Magne Sletten vedgår at det ikke er mors beste barn som sendes hit.

UDI beskriver mottaket som et døgnbemannet botilbud for voksne asylsøkere «med adferdsutfordringer som UDI vurderer til å kunne utgjøre en trussel for omgivelsene, og som dermed ikke kan bo i det ordinære mottakssystemet». UDI skriver at beboere også kan inkluderer folk med psykiske lidelser eller som nylig har sonet i fengsel.

Tian-konsernet teller 18 selskaper. Driftsselskapet Tian Helse AS omsatte for drøye 108 millioner kroner og hadde et driftsresultat etter skatt på 10,13 millioner. Tian Eiendom Rødbergodden AS omsatte for knappe 2,2 millioner kroner i 2024.

Pressens søkelys fikk UDI og eierne av mottaket til å arrangere folkemøte.

UDI gjennomførte også kontroller og fant en rekke avvik. Mottaksledelsen mente det har skjedd en «glipp». Også i januar 2025 avdekket en slik kontroll at institusjonen manglet styring.

Fortsatt ikke laget informasjonsplan for beboerne, til tross for tidligere pålegg.
Pålagt økonomirapport var ikke sendt inn til UDI.
Databehandleravtalen ble misligholdt.
UDI ble ikke informert om nye systemleverandører som fikk tilgang til konfidensiell informasjon.
Pålagte samtaler med beboere som oppholder seg ulovlig i Norge, ble ikke avholdt.
Den «returansvarlige» hadde vært sykemeldt i flere måneder, uten at noen overtok ansvaret.

UDIs regelverk utdyper at slike retursamtaler «skal bidra til at beboere uten lovlig opphold returnerer så raskt som mulig», og at «beboerne blir realitetsorienterte [om] egen situasjon».

I andre tilsynsrapporter påpekes manglende bemanning, manglende opplæringsplaner og manglende innrapportering av politianmeldelser etter alvorlige hendelser på mottaket.

– Full bevegelsesfrihet

Njård Gudbrandsen i UDI har ansvar for de særlige bo- og omsorgsløsningene for farlige asylsøkere, inkludert mottaket på Rødbergodden. (Foto: Nora Lie, UDI)

– De som bor på mottaket, er ikke der fordi de har gjort noe kriminelt, dette er ikke et fengsel, sier regiondirektør Gudbrandsen i UDI. Han mener at «gode miljøterapeutiske virkemidler» er en bedre løsning enn sanksjoner for å få dem til å oppføre seg.

Han mener Rødbergoddens «lokasjon» balanserer hensynet til sikkerhet for omgivelser og lokalmiljø, da det ikke er barnehager eller skoler i nærheten. Han oppfordrer flere ganger lokalbefolkningen til å fortsette å ringe til mottaket, til tross for at de sier til avisen at de i stor grad er blitt avvist.

Kommunedirektør i Senja kommune, Stine Jakobsson Strømsø, har ingen annen løsning enn å be kommunen forsikre seg om at UDI «er kjent med utfordringene», slik at de kan ha en «god og konstruktiv dialog» med Tian Helse.