En gruppe migranter krysser grensen mellom Østerrike og Tyskland under den store migrasjons­bølgen i 2015. Foto: Kerstin Joensson / AP / NTB.

En sak om en syrisk storfamilie med elleve barn som mottar 9000 euro pr. måned i offentlig forsørgelse, vakte betydelig oppsikt i østerrikske medier på forsommeren i år.

Denne barnerike innvandrerfamilien er et uvanlig eksempel, men illustrerer en generell trend: at asyl­innvandringen er i ferd med å endre Østerrikes befolkning permanent.

Det er nå offisielle tall som viser dette, nærmere bestemt «Statistische Jahrbuch Migration & Integration», som sampubliseres av den østerrikske regjeringens integreringsfond, integreringsdepartementet og statistikkmyndigheten Statistik Austria, og er omtalt i avisen Heute.

Av denne migrasjons- og integrasjonsårboken går det frem at kvinner fra Syria, Afghanistan og Irak får 3,3 barn i gjennomsnitt.

For østerrikske kvinner er gjennomsnittet 1,22 barn og for ikke-østerrikske kvinner 1,58 barn, mens gjennomsnittet for hele befolkningen i landet er 1,31 barn.

Tyrkiske kvinner ligger også over landsgjennomsnittet med 1,8 barn.

Sammenligningen av mødrenes alder ved første fødsel er også slående. Østerrikske kvinner får sitt første barn i en alder av 30,5 år, østerrikere født i utlandet i en alder av 29,4 år og ikke-østerrikere i en alder av 28,7 år.

Også her skiller syriske, afghanske og irakiske kvinner seg ut – i dette tilfellet nedover. Dette skyldes at de i gjennomsnitt bare er 26,2 år gamle når de får sitt første barn, og dermed yngre enn tyrkiske kvinner (26,6 år).

Dataene om gjennomsnittsalderen i befolkningen er også interessante. Ifølge Statistik Austria var den 43,6 år per 1. januar i år. Østerrikere var i gjennomsnitt litt eldre, 45,4 år, mens ikke-østerrikere var betydelig yngre, 36,3 år.

Også her er det personer fra Irak, Afghanistan og Syria som skiller seg ut i nedadgående retning. For irakere var gjennomsnittsalderen 30,3 år, for afghanere 27,4 år. Syrerne var igjen betydelig yngre, med 25,4 år.

Østerrikes tidligere statsminister Sebastian Kurz var hardliner i migrasjonspolitikken, og var blant dem som medvirket politisk til å stanse den store migrasjonsbølgen i 2015–2016. Men Kurz endret ikke landets befolkningsutvikling i det lange løp.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som ebok.