Utsikt til en gårds­bygning på Tretten med solcelle­panel på taket den 15. februar 2023. Foto: Geir Olsen / NTB

Det bør ikke komme som noen over­raskelse, men den planlagte gigant­utbyggingen av solkraft i vinter­landet Norge har omtrent stoppet helt opp. Solkraft­selgerne roper fortvilet alarm, og ber politikerne ta grep for bedre ramme­betingelser – for nå er både bransjen og «det grønne skiftet» truet av mangel på kunder, illrøde tall og «kunstig lave strømpriser».

Så sent som i 2023 ble det satt opp hele 10.896 solkraft­anlegg her i Norge. Hittil i år har det bare blitt installert 1208 anlegg. I toppåret 2023 lå inntektene på 2 milliarder, og i år er det anslått til 0,6 milliarder. Da skjønner man rekke­vidden av kollapsen – som føyer seg inn i en lang rekke av fiaskoer for «klima­tiltak» og «energi­omstilling».

Ifølge bransjen selv er det en blanding av «lave» strømpriser, høye renter og innføring av «Norgespris» som har skapt kollapsen, ikke det faktum at solkraft i vinterland er meningsløst. «Norgespris» er en ny fast­pris­ordning som skal tre i kraft 1. oktober, og dette skal gi strømkunder mulighet til å betale 50 øre per kilowattime inkl. moms, eller fortsatt velge strøm­støtte­ordningen – som Arbeider­partiet lover skal vedvare i årene fremover, bare de får beholde makta. Og politiske partier bryter jo aldri valgløfter?

Ingenting fungerer som det skal i det grønne skiftet

At regjeringen har satset på en «energi­omstilling» gjennom vind- og solkraft som fordrer skyhøye strøm­priser for å lykkes, sier vel det meste om dumskapen bak klima­hysteriet. At den samme regjeringen må bruke folks egne skatte­penger for å pris­kompensere strømkundene for Ap’s egen dårlige politikk, sier det meste om desperasjonen som hersker i politiske kretser. «Se så snille vi er!»

At man mener at innkjøp av gigantiske mengder tung­industri­produkter rundt vind og sol fra Kina skal senke forbruket, redde naturen og gi bedre vær i fremtiden, illustrerer den logiske kort­slutningen som klima­politikk faktisk er. For du kan ikke redde klimaet uten å kjøpe noe: En vindmølle, elbil, solpaneler, varmepumpe og ned til minste sparepære. Kjøp-kjøp og redd kloden!!

Dette surret sier alt om gruppe­tenkningen og moralismen som klima­hysteriet har påført samfunnet vårt. Men du verden for en business-mulighet! All verdens profitører og aksje­selskaper popper opp som løvetann for å høste subsidier så lenge det går. Solkraft­selskaper ikke minst. Politisk nærings­drift basert på plan­økonomi, subsidier og korrupsjon er nemlig  en gyllen mulighet for opportunister, men dessverre er det ikke økonomisk stabilt.

Ørkenlandet Australia har solkraft, så da må Norge også ha det

At næringsdrivende våger å satse på solkraft for å skape profitt og arbeids­plasser, kommer ikke ut av det blå: Så sent som i 2020 vedtok Stortinget et uoppnåelig mål om 8 TWh solenergi i Norge innen 2030 – ikke basert på tall, fakta, logikk, suksesser eller empiri, men kun basert på at alle andre land gjør det. Klima­politikere tenker nemlig i flokk, og de lover å støtte enhver privat profitør som føler seg kallet til å «redde klimaet». Det er jo bare å skru opp priser, skatter og klima­avgifter, så har man penger nok.

At Norge har lav sol, mye skyer og er dekket av snø halve året, hadde ingen som helst betydning for disse «hårete målene». Nøkkelen til målene fra regjering og Storting i 2020 var heller lave renter, gode støtte­ordninger og høye strøm­priser. Med slike løfter i ryggen satte nærings­drivende i sving med å gjøre Norge til et solkraft­land – selv om forutsetningene fra naturens side aldri har vært til stede, og heller aldri vil bli det. Man kunne like gjerne vedtatt at padde­flate Danmark skulle bli et vann­kraft­land, men hvem kan si nei til subsidier og politiske garantier? Kjøp-kjøp!!!

Og folk har kjøpt som gale, ikke minst bedrifter som er pålagt å følge EUs taksonomi, som pålegger alle å være med på «klima­dugnaden». Det er bare et lite skjær i den sjøen: Politiske garantier har null verdi når valg nærmer seg, og det er dette sol­kraft­bransjen nå er i ferd med å oppdage. For politikere flest gir blaffen i om folk går konk eller mister jobben – så lenge politikerne selv ikke minster jobb og penger.

Klimamålene består, selv om alt går på trynet

Selv om sol- og vindkraft ikke holder det reklamen lover, og ikke har noen som helst mulighet til å innfri det sol- og vind­kraft­lobbyist­ene har lovet alle, skaper ikke fiaskoen og sammen­bruddet noen vilje til å avlyse klima­hysteriet og «grønt skifte». Planen bak denne grønne energi­omstillingen er å elektrifisere ALT i samfunnet gjennom å gå vekk fra store sentraliserte kraftverk som har fungert glimrende i hundre år, til at hvert tak og hver tue skal være et lite kraftverk. Dette har aldri fungert noe sted, noen gang. Det er et høy­risikabelt samfunns­eksperiment

At iskalde, snødekte Norge skal bli et foregangs­land for solkraft, er i seg selv så idiotisk at bare gamle, hvite menn tør å påpeke det offentlig. Denne offentlige politikken har altså fått nærings­drivende til å kaste seg over muligheten for milliard­subsidier for å høste så mye penger som mulig på boble­økonomien, men nå har de altså møtt veggen.

Solstrømbransjen advarer om at uten raske politiske tiltak og konkrete støtte­tiltak som moms­fradrag, mer Enova-støtte og en sol­konto­ordning for å stimulere bransjen, vil «sol­kraft­eventyret» havarere, akkurat som «hav­vind­eventyret» havarerer. Eller for å si det på en mer lettfattelig måte:

Siden (ikke-)fornybar industrien ikke lenger får melke folk for penger gjennom høye strøm­priser, vil de melke folk for penger gjennom mer subsidier. Likevel fortsetter bransjen å insistere på at ikke-fornybare vindmøller og solpaneler gir den billigste strømmen samfunnet kan få – selv om alle tall viser det motsatte. Det er helt forrykt.

Det er viktigere å vinne valg enn å redde en liksom­industri

Regjeringen har altså satt beinkrok på sin egen klima­politikk og «energi­omstilling» gjennom å bøye unna for folke­kravet om å gjen­opp­rette lavere, forut­sigelige strøm­priser. De har kastet både vindkraft- og solkraft­bransjen under bussen for å vinne valget – for dét er tross alt viktigere enn noe annet når det kommer til stykket, samtidig med at politikerne lover at «ambisjonene» er de samme som før. Det er mye å lære av dette for nærings­drivende som tror de kan berike seg på politiske luftslott i lengden.

Denne forutsigelige kollapsen er naturligvis trist for uskyldige ansatte i sol­kraft­bransjen. Men det er en god nyhet for lettlurte huseiere som slipper å ødelegge taket sitt med ikke-fornybare solpaneler – i troen på at dette faktisk vil lønne seg fordi at selgerne sier det er sant.

For noen tror på hva som helst. Uten lettlurte mennesker i flokk ville det aldri blitt noe klima­hysteri.

Kjøp Kents bok her!