Amerikanerne ligger langt foran europeerne i å forstå korrupsjonen og råttenskapen som gjennomsyrer det politiske systemet. De forstår sammenhenger. Brevet fra Trump til Epstein var trolig et falsum; det har flere sannsynliggjort. At Trump har tatt ut et søksmål på 10 milliarder dollar, sier noe om hvor sikker Trump er på at han har en god sak. Han bestemmer ikke slike ting alene.

Trump har allerede vunnet over George Stephanapoulos/ABC og 60 Minutes/CBC. Mot Wall Street Journal er innsatsen mye høyere. Det er Murdoch-imperiet han utfordrer. De har vært ute etter Trump i mange år. Etter 2020 ble han en ikke-person for Fox News.

Trump ringte Murdoch og forsøkte å advare ham: Ikke kjør denne storyen. Den er falsk. – Jeg skal se hva jeg kan gjøre, svarte Rupert.

Det er detaljer ved saken som aldri kommer frem i de Trump-hatende mediene i Norden.

Wall Street Journal har ikke brevet. Likevel tok de sjansen på å kjøre saken.

Hvordan er kommandolinjene i avisen? De utfordret den mektigste presidenten på mange tiår og forsøkte å ta ham ned med Epstein. Etter at justisdepartementet henla saken mot Jeffrey Epstein, trodde de at de kunne henge Epstein rundt halsen på Trump.

Skulle Biden og Christopher Wray ha sittet på kompromitterende materiale om sin erkefiende i fire år uten å ha benyttet seg av det?

Saken er at den lærinnbundne mappen fremkaller minnet om et annet «bevis» som ble brukt til å diskreditere Trump og hans daværende valgkampmedarbeider Paul Manafort. I august 2016 fant man den svarte boka til Manafort, som viste at han hadde mottatt penger for informasjonsarbeid, i likhet med Tony Podesta, som jobber for Demokratene.

Husk at i august 2016, like etter at Trump sikret seg det republikanske presidentkandidaturet, slapp New York Times nyheten om påstander om hemmelige utenlandske betalinger «bestemt for» Manafort, Trumps svært effektive kampanjerådgiver. Formålet var tydeligvis å påvise en forbindelse mellom Russland og Trump ved å bruke Manaforts forretninger i Ukraina som bevis. Manafort benektet hovedinnholdet i artikkelen, men enda viktigere var at detaljene om hvordan Times hadde fått tak i informasjonen, var helt absurde.

Ifølge Times hadde et antikorrupsjonsbyrå i Ukraina (et oksymoron om noe) tilfeldigvis kommet over den «svarte boken» etter at den angivelig var blitt funnet «da demonstranter ransaket» et kontor i Kiev helt tilbake i 2014. Ordene og beløpene i samlingen av dokumenter var håndskrevet og inneholdt angivelig  detaljer om betalinger til Manafort. Tilfeldigvis har byrået som hevdet å ha funnet boken, det Times kaller «en avtale om deling av bevis med FBI».

Hvorfor er dette så avslørende for FBI? Fordi FBI på samme tidspunkt innleverte søknader om overvåking av Carter Page og Trump-kampanjen til den hemmelige FISA-domstolen. FBI-sjef James Comey og nestkommanderende Andrew McCabe visste at de produserte falske bevis. Skulle det være overraskende om de gjorde det samme med Manafort?

Løgn og setups var i ferd med å bli allment godtatte våpen. Den ene siden, Demokratene, kunne bruke alle midler.

Omtrent samtidig: Gjett hva FBI holdt på med. Å ja, de løy på begjæringer om rettslig kjennelse for å spionere på Trumps valgkamp, samtidig som de samarbeidet med den demokratiske kandidatens valgkamp for å knytte Trump ytterligere til Russland!

Dette er det samme FBI som har håndtert Epstein-saken. Og her er vi nå: Enda en tvilsom bok dukker opp fra ingensteds for å knytte Trump til kriminell atferd. Litt av en tilfeldighet!

I stedet for enkelttilfeller ser amerikanerne nå sammenhenger. Manafort ble diskreditert av presseoppslag, og Trump ble tvunget til å gi ham sparken. Men inn kom Steve Bannon! Manafort fikk en røff behandling. FBI kom om natten og ransaket huset. Disse metodene skulle bli vanlige i årene som kom: De var uamerikanske.

Manafort ble dømt for skattesvindel og unndragelse av inntekt og fikk 7½ år bak lås og slå. En av dommerne var Amy Jackson Berman, en av de juridiske skarpretterne til Washington-establishment. Isolat ble brukt for å bryte ham ned. Manafort ble holdt isolert 23 timer i døgnet i en periode på halvannen til to måneder, til august 2018, da han ble overført til Alexandria, hvor han ble underlagt samme type isolat i hele åtte måneder. Dette er ekstremt og regnes som tortur. Ingen menneskerettsgrupper eller medier tok opp Manaforts soningsforhold. Hensikten var å knekke ham psykisk, og etter åtte måneder i Alexandria, var han psykisk preget.

Manafort skulle vært overført til den beryktede fangeøya Rikers, men covid inntraff, og Manafort ble sendt på hjemmesoning.

Når man ser behandlingen av Manafort, må man ha for øyet at det var denne behandlingen systemet hadde tiltenkt Trump. Journalistene siklet ved tanken på at Trump skulle til Rikers. Det var meningen at han skulle dø i fengsel.

Hvorfor skulle Manafort legge igjen en svart bok med betalinger hvis han visste at de ikke var «legit», dvs. ekte?

For øvrig innrømmet den ukrainske regjeringen selv at regnskapet var et svakt bevis mot Manafort, og antikorrupsjonsbyrået uttalte i en erklæring i 2016: «Vi understreker at det faktum at P. Manaforts navn står på listen, ikke betyr at han faktisk har mottatt pengene.» Og senere rapportering fra Times erkjente at regnskapet meget vel kunne være falskt, og bemerket i 2022 at det var «en oppfatning innen den ukrainske regjeringen at et presidentskap for Trump potensielt ville være ødeleggende, og en innrømmelse av at regnskapet ikke var fullstendig autentisert og ikke beviste at det faktisk var foretatt betalinger til Manafort.»

Dette var på den tiden FBI drev med en «bok» de visste var falsk: Steele-dossieret. Med den ene hånden konstruerer man falske anklager mot Trump, med den andre knuser man hans valgkampsjef i isolat.

Trump har lært. Han kjenner lusa på gangen og har lært seg å se sporene. Han lukter et setup av Wall Street Journal. Hvis nesen hans har rett, kan det bli dyrt for Rupert Murdoch.

Speaker Mike Johnsen tror ikke at brevet er ekte. Pressetalskvinne Karoline Leavitt forsøkte å advare WSJ:

Wall Street Journal publiserte en nedsettende artikkel med et FALSKT «bursdagsbrev» som angivelig er fra 2003.

Dette er som Steele-dossieret som startet «Russland, Russland, Russland»-hoaxen på nytt. WSJ nektet å vise oss brevet og innrømmet at de ikke engang hadde det i sin besittelse da vi ba dem om å verifisere det påståtte dokumentet som de baserer HELE sin falske historie på. Når har president Trump noen gang snakket slik som det påstås i den falske WSJ-artikkelen? Det er slett ikke slik han snakker eller skriver.

WSJ publiserte bevisst falsk informasjon for å sverte USAs president. Som jeg sa fra talerstolen i dag, er det en koordinert bløff fra demokratene, og falske nyheter for å sverte president Trump – slik vi har sett gjennom begge hans perioder.

Men du trodde kanskje at Wall Street Journal var en respektert avis som overholdt visse journalistiske standarder, og i hvert fall ikke lot seg misbruke ved å kjøre plantede bevis? Journalister opptrer vel ikke som dirty cops som planter bevis?

Dessverre er det slike metoder USAs maktelite benytter mot en kandidat de ikke liker.

Det er det samme som å underkjenne hele demokratiet.

Og det sprer seg som koldbrann gjennom hele systemet.

https://thefederalist.com/2025/07/18/the-leather-bound-epstein-book-reeks-of-being-a-fake-plant-to-implicate-trump/

Trump med milliardsøksmål mot WSJ-journalister, Murdoch, News Corp og Dow Jones

Kjøp Hans Rustads nye bok om Trump her!