Mens noen av Europas statsledere, i denne saken anført av fornuftens stemme Mette Frederiksen fra Danmark, endelig tør å ta bladet fra munnen og kreve en reell debatt om internasjonale konvensjoners jernharde grep om nasjonal asylpolitikk, hva gjør da våre «ledere» i Norge?

Jo, Jonas Gahr Støre og hans regjering stikker hodet i sanden og nekter å signere brevet. For et feigt og fornuftsstridig knefall for globalismen!

Dette handler ikke om fine ord på papiret, det handler om hvem som skal styre Norge. Skal det være folkevalgte politikere på Stortinget, eller skal det være en domstol i Strasbourg, bemannet av jurister som med sin «dynamiske tolkning» av en konvensjon fra 1950-tallet dikterer at Danmark ikke kan sende kriminelle ut av landet, eller stille krav til familiegjenforening?

Dette er en hån mot demokratiet, og en direkte trussel mot nasjonal suverenitet!

Det var lettere før, ja. Da visste vi hvem som bestemte. Stortinget ga lover, regjeringen styrte, og domstolene passet på at lovene ble fulgt – våre egne lover. Men i dag er vi lenket til en internasjonal lovgivning som er blitt overprøvd av en  ubegripelig «menneskerett». Denne «dynamiske tolkningen» betyr i praksis at udemokratiske dommere i utlandet lager nye regler på sparket, uten å ha fått et eneste mandat fra norske velgere.

Og verre: Vi har ingen sikkerhetsventil! Vi kan ikke endre lovene deres om de dømmer feil, slik vi kan med vår egen Høyesterett. Å måtte få 46 land til å bli enige om å endre en foreldet konvensjon er en umulighet – en politisk tvangstrøye fra helvete!

Dette er ikke et «angrep på rettsstaten», som de politisk korrekte roper i kor for å bringe oss til taushet. Nei, det er et desperat forsvar for nasjonalstaten og den sunne fornuften! Som tidligere UDI-direktør Frode Forfang så treffende beskriver det i «Asylparadokset», blir Flyktningkonvensjonen misbrukt av kyniske menneskehandlere og desperate mennesker som egentlig ikke oppfyller kravene til beskyttelse.

Og vår regjering er så feig at den ikke en gang tør å delta i debatten om dette?

Konsekvensene av denne grenseløse naiviteten er knusende. Vi ser allerede frykten for «svenske tilstander» bre seg i Norge: økt kriminalitet, press på velferdsstaten og en stadig mer splittet befolkning. Mens Mette Frederiksen og noen andre europeiske ledere tør å se realiteten i øynene og snakke om å få kontroll, feier Støre og hans folk problemet under teppet.

De frykter debatten fordi de vet at de er på kollisjonskurs med folk flest.

Det er på tide at Norge våkner! Vi kan ikke la vår nasjonale skjebne og vår velferdsstat avgjøres av udemokratiske domstoler i Strasbourg, diktert av jurister som lever i en ideologisk boble. Vi må ta tilbake kontrollen over våre egne grenser, vår egen lovgivning og vår egen fremtid. Å late som om dette problemet ikke finnes, er ikke bare naivt – det er forræderi mot det norske folk.

Og da kan det på et tidspunkt bli veldig stygt. Veldig, veldig stygt.

Kjøp «Europas underlige død»!