Det var en tid da Aftenposten ble regnet som den trauste og konservative tante i norsk presse, men de dager er for lengst forbi.

Nå har avisen åpnet dørene på vidt gap for Stein Lillevolden, som i tiår var selve ansiktet utad for det voldelige Blitz-miljøet i Oslo. At en mann med en slik bakgrunn i dag får boltre seg fritt som moralsk kompass i det som engang var en borgerlig avis, forteller alt om det ideologiske forfallet i Akersgata.

Lillevolden bruker spalteplassen på å angripe den danske valgkampen, som han mener er den mest antimuslimske noensinne, og han tegner et bilde av et Norden som er i ferd med å kaste alle menneskerettigheter over bord.

Det er hverken overraskende eller nytt at Lillevolden tyr til de sedvanlige merkelappene når danskene tar grep for å beskytte sitt eget samfunn. Han er rystet over at statsminister Mette Frederiksen og hennes sosialdemokrater nå lovfester strammere regler fremfor å vente på at Den europeiske menneskerettsdomstolen skal ombestemme seg. For Lillevolden og hans like er internasjonale konvensjoner åpenbart viktigere enn nasjonal selvråderett og tryggheten til egne borgere.

Han later til å ha sett seg lei på at folkevalgte politikere faktisk lytter til folket fremfor å la seg styre av virkelighetsfjerne jurister i Strasbourg.

I teksten angriper han begreper som remigrasjon og kaller det et betent uttrykk som tidligere bare ble brukt av høyreekstreme. Han nekter å forholde seg til at dette er en nødvendig diskusjon i et Europa som sliter med integrering og økende utrygghet i gatene. Lillevolden snakker varmt om menneskerettigheter, men nevner ikke med et ord de faktiske utfordringene med parallellsamfunn og vold som har tvunget frem disse endringene i Danmark.

Det er den samme gamle visa, der man mistenkeliggjør alle som vil ha kontroll på grensene, mens man selv tar rollen som den eneste sanne forsvarer av rettsstaten.

Det er nesten komisk å lese Lillevoldens bekymring for rettssikkerheten når man tenker på hans egen historie med å utfordre nettopp lov og orden. Nå skal vi altså lære om moral og sivilisasjon av en person som har brukt store deler av sitt liv på barrikadene for en bevegelse som foraktet det bestående samfunnet. At Aftenposten velger å gi ham denne plattformen, viser at de har mistet sitt redaksjonelle fotfeste. Vi burde holde vår demokratiske debatt og våre nasjonale verdier kjær, men det gjør vi ikke ved å la ytterliggående krefter fra fortiden sette premissene for fremtiden.

Lillevolden klager over at Sverige og Norge nå ser til Danmark som et forbilde, men sannheten er at folk flest i Norden har fått nok av den typen retorikk som han representerer.