En ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) avdekker betydelige sikkerhetsrisikoer for sykkelbud i Norge.

Studiene konkluderer med at sykkelbud relativt ofte er involvert i trafikkuhell og -ulykker, ofte på grunn av uerfarenhet i trafikken og mangelfull opplæring. Over to tredeler av de plattformarbeidende sykkelbudene har opplevd minst ett uhell på jobb.

Spesielt utsatte er de såkalte plattformarbeidende sykkelbudene, som er selvstendige oppdragstakere. Vibeke Milch i TØI forklarer at disse budene har svakere vern i arbeidet, da de ikke omfattes av arbeidstidsreguleringer, mangler krav på opplæring og står uten et sikkerhetsnett hvis noe går galt. De har heller ingen arbeidsgiver som systematisk følger opp HMS (helse, miljø, sikkerhet) eller trafikkatferd. TØIs undersøkelse, den mest omfattende i sitt slag i Norge, baserer seg på en spørreundersøkelse blant 165 sykkelbud og 21 kvalitative intervjuer.

Risikofaktorer og erfaringer

Rapporten peker på sammensatte årsaker til den høye ulykkesfrekvensen:

Tidspress og insentiver: Betaling per levering skaper press på å sykle raskt, ta snarveier og hoppe over pauser, særlig for dem som lever av jobben.

Manglende opplæring: Mange bud mangler innføring i trafikkregler og risikofaktorer.

Fysiske forhold: Dårlig infrastruktur, trikkeskinner og glatt føre bidrar til mange eneulykker.

Høy belastning: Lange arbeidsdager kan føre til slitasje, trøtthet og stress, som øker ulykkesrisikoen.

Tre sykkelbud i Foodora bekrefter forholdene overfor Dagsavisen. De sier jobben er preget av mye stress for å rekke fram og tjene nok. Ali Abdalla Mohamed, et frilans sykkelbud, forteller at han måtte bytte sykkel og ikke kunne jobbe på tre dager etter et uhell som fersking. Han og Ole Ivar Solfall (ansatt og verneombud) bekrefter at det tas snarveier, blant annet «safetime» (å sykle på forskudd av lyssignalene). Solfall har hatt fem uhell på fem år, hvorav tre på trikkeskinner.

Fagbevegelsens og selskapenes syn

LO-sekretær Frode Engen støtter TØIs forslag om å endre regelverket slik at budene klassifiseres som fast ansatte. Han mener de nåværende ordningene er en form for «sosial dumping» og utnyttelse av uvitende, unge arbeidstakere. Engen ønsker at budene får fast ansettelse, gode lønnsvilkår og opplæring.

Foodoras administrerende direktør, Prashant Søegaard, sier de tar anklagene om bransjen på alvor, men kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen. Han viser til at 89 prosent av budene gjerne vil anbefale andre å jobbe for Foodora. Selskapet prioriterer trafikksikkerhet, tilbyr utstyr og kompetanse, og samarbeider med myndigheter.

Elisabeth Stenersen, daglig leder i Wolt, avviser LOs beskrivelse av budene som «uvitende og nærmest ressurssvake», og understreker at budene selv er hardtarbeidende, lovlydige og liker å styre arbeidshverdagen sin som oppdragstakere.

Hun avviser effektivitetsmåling med konsekvenser for forsinkelser og ønsker sterkere arbeidsmiljøvern for oppdragstakere, og sier Wolt er åpen for kollektivavtaler med fagforeningene, men at det ikke har vært ønskelig fra deres side.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!