Utro tjenere i Norges to største banker og Nav skal ha bidratt til at en kvart milliard kroner ble urettmessig utbetalt. Politiet etterforsker to omfattende bedrageri- og korrupsjonssaker i DNB og Nordea.

Samtlige siktede i DNB-saken har innvandrerbakgrunn, bekrefter politiet overfor Document.

***

Lånekunder skal ha betalt store summer, opptil 300.000 kroner, til såkalte låneagenter for å få lån. Pengene var betaling til utro bankansatte.

Document kjenner identiteten til fem av de totalt seks ansatte i DNB og Nordea som er siktet. Fire av dem har innvandrerbakgrunn.

Minst fire av de øvrige syv som er siktet har også innvandrerbakgrunn.

Mange av lånekundene er innvandrere eller barn av innvandrere.

***

Over 50 politiansatte slo til mot flere privatadresser i Oslo om morgenen 31. mai. Sivilkledd politi aksjonerte også mot Nordeas norske hovedkvarter på Majorstuen i Oslo.

Fem ble pågrepet og siktet. Alle ble løslatt samme kveld etter å ha blitt avhørt av politiet.

De nærmeste dagene ble ytterligere tre siktet i saken. Fire av de nå åtte siktede jobber i Nordea. Samtlige nekter straffskyld.

I april ble det kjent at politiet etterforsker en lignende bedrageri-/korrupsjonssak i DNB. To av de fem siktede i denne saken er ansatt i banken.

Utro tjenere og falsk dokumentasjon

Såkalte låneagenter skal ha formidlet lån til folk som ikke er kredittverdige, det vil si at de av forskjellige grunner normalt ikke ville fått lån. Låneagentene skal ha samarbeidet med ansatte i bankene, som har sørget for at lånene har blitt innvilget ved bruk av falsk dokumentasjon.

Dette utsetter bankene for en ukjent risiko – ukjent fordi ledelsen i bankene er uvitende om at det ikke er foretatt forskriftsmessig kredittsjekk.

En låneagent er siktet i Nordea-saken. Document kjenner ikke mannens identitet, men han forsvares av Farid Bouras i Advokatfirmaet Elden.

Den siste av de siktede i Nordea-saken er av VG omtalt som bakmann. Han har ifølge avisen de siste 13 årene dukket opp i tre etterforskninger av store banksvindler, men i all hovedsak gått fri. Den 41 år gamle norsk-pakistaneren ble pågrepet 2. juni.

41-åringens navn dukket også opp i den svært omfattende Lime-saken. Til tross for at dommen slår fast at det er bevist at 41-åringen bidro i lånebedrageriene i Lime-saken, slapp han unna straff. Han var ikke tiltalt i hovedsaken, og politiet henla separate anklager mot ham på bevisets stilling.

En kvart milliard

I de to sakene som nå etterforskes av Øst Politidistrikt og Oslo politidistrikt er DNB og Nordea eksponert for tilsammen rundt 250 millioner kroner.

I DNB dreier det seg om rundt 100 millioner kroner. I Nordea undersøkes lån for 150 millioner kroner, men banken har varslet at summen kan vokse.

De bankansatte skal ha løyet om inntekts- og formuesforhold i lånesøknader de har behandlet for sin arbeidsgiver. Dermed har banken gitt lån som den normalt ikke ville ha gitt. Mennene er i tillegg siktet for grov korrupsjon fordi de skal ha tatt betaling for tjenestene.

Nav-ansatte siktet

To av de siktede i Nordea-saken jobber, eller har inntil nylig jobbet, i Nav, ifølge politiadvokat Kristin Rusdal. De to er siktet for medvirkning til korrupsjon ved å ha bidratt med falsk informasjon fra Nav, informasjon som har gitt inntrykk av at lånesøkernes økonomiske stilling har vært bedre enn den faktisk var.

En av de to siktede sluttet nylig i Nav, og jobber nå i en annen offentlig etat.

DNB-saken avslørt ved tilfeldighet

DNB-saken ble kjent for to måneder siden. 7. april ble tre menn fengslet i Søndre Østfold tingrett, siktet for grov korrupsjon og grovt bedrageri. To av mennene var ansatt i DNB i Oslo.

Saken ble avdekket ved en tilfeldighet. Et vitne til en grov voldsepisode fikk kontrollert mobiltelefonen sin av politiet. På telefonen fant politiet tekstmeldinger som gjorde at de fattet mistanke om lånebedragerier og korrupsjon. Meldingene handlet om å fabrikkere fiktive lønnslipper og lage falske takstrapporter.

I april opplyste politiet at det var utbetalt lån på uriktig grunnlag for over ti millioner kroner. Siden har beløpet vokst.

– Det kan bli snakk om rundt 100 millioner kroner, sier politiadvokat Jørn Johannessen Lyche i Øst politidistrikt til Document.

Politiet etterforsker 20-30 lån, og Lyche anslår at utlånt beløp summerer seg til over 100 millioner kroner.

– Det er boliglån det er snakk om, og de er jo gjerne på noen millioner. Vi har avdekket ett lån som har har vært så høyt som ni millioner, men hvis du har 25 lån på i snitt fire millioner, så har du rundt 100 millioner. Det er ikke urealistisk at vi havner rundt der, sier politiadvokaten.

Fem siktede

Antall siktede har også vokst, til fem. 29. april ble ytterligere en mann fengslet i saken, denne gang i Oslo tingrett. I tillegg er det en siktet som ikke er fengslet, sier Lyche.

Document kjenner identiteten til de fire fengslede, inkludert de to DNB-ansatte. Ingen av dem har norsk bakgrunn.

Heller ikke den femte har norsk bakgrunn, bekrefter politiadvokat Lyche.

Blandet kundegruppe

I Nordea-saken er lånekundene ofte innvandrere eller barn av innvandrere, ifølge VG. I DNB-saken ser ikke Lyche et slikt mønster:

– Hører låntakerne til samme etniske grupper som de siktede?

– Jeg har ikke noe grunnlag for å si det. Vi har også avdekket folk som har norskklingende navn.

– Så det er ikke noe mønster her?

-Ikke slik at det bare er folk med utenlandsk opprinnelse, nei.

Etterforskningen har foreløpig hatt fokus på de siktede, og ikke på låntakerne, presiserer Lyche, som understreker at han ikke har undersøkt låntakerne så grundig at han er i stand til å gi en samlet oversikt over hvem de er.

Avhøres i dag

Én av de siktede (30) har et navn som tyder på sørøst-asiatisk bakgrunn, én (31) later til å ha innvandrerbakgrunn fra Balkan. Den tredje (29) har et navn som er vanlig i engelskspråklige land, den fjerde (34) har trolig bakgrunn fra Sør-Asia, sannsynligvis Pakistan.

31-åringen er løslatt etter at han valgte å forklare seg for politiet. Alle de tre andre som ble fengslet i april sitter fortsatt fengslet, opplyser Lyche.

29-åringen skal etter planen avhøres på politistasjonen i Sarpsborg i dag onsdag.

– Ingen sammenheng mellom sakene

Lyche ser ikke umiddelbart noen sammenheng mellom Nordea- og DNB-sakene.

– Vi har vært i dialog, men det er ikke noen løpende kontakt med Oslo i øyeblikket. Vi søker hele tiden etter om det kan være noe felles mellom de to sakene, men på nåværende tidspunkt er ikke det avdekket. Det er jo samme mønster; lånebedrageri med manipulert dokumentasjon.

– Det er samme modus?

– Ja det virker slik.

– Vil du si det er en komplisert sak?

– Den er ihvertfall omfattende.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!