Titusener av rødkledde demonstranter marsjerer med krav om at regjeringen skal gjøre mer for å stanse Israels angrep på Gaza-stripen under en demonstrasjon i Haag i Nederland den 15. juni 2025. Foto Peter Dejong / AP / NTB.

Det er noe progressivt orienterte kommentatorer helst tier stille om: Konservative er betydelig mer fornøyde med livet enn venstre­orienterte. Det viser en omfattende amerikansk studie som bør gi anledning til å tenke over hvilket verdenssyn som egentlig gir mest mening.

Dataene hamrer sannheten inn i hodet på en verden som lever i fornektelse. Tallene fra Cooperative Election Study er slående. Blant de 60.000 amerikanerne som deltok i under­søkelsen, rapporterer 51 prosent av de konservative om «utmerket» mental helse, mens bare 20 prosent av de venstre­orienterte gjør det samme.

Omvendt sier 45 prosent av de venstre­orienterte at de har «dårlig» mental helse, sammen­lignet med bare 19 prosent av de konservative. På en skala fra 0 til 100 scorer konservative i gjennom­snitt 68, mens venstre­orienterte kun når 53.

Man kunne innvende at dette bare gjenspeiler demografiske forskjeller. Altså at konservative tilfeldigvis tilhører grupper som generelt er lykkeligere. Men data­analytikeren Nate Silver, som har gjennomgått tallene, viser noe bemerkelses­verdig: Forskjellen gjelder på tvers av praktisk talt alle demografiske kategorier.

Kjønn kan ikke bortforklare det

Konservative kvinner er lykkeligere. Konservative fattige er lykkeligere. Konservative unge er lykkeligere.

Kjønn er et godt eksempel. Konservative kvinner rapporterer en lykkescore på 66, noe som er betydelig høyere enn venstre­orienterte menns 58. Dette under­graver teorien om at forskjellen skyldes kjønns­forskjeller i selv­rapportert lykke eller sosiale forventninger til lykke. Selv når man sammenligner venstre­orienterte kvinner med konservative kvinner, har de konservative et kjempe­forsprang.

Det samme mønsteret gjør seg gjeldende på tvers av alle inntekts­grupper. Fattige konservative med en husholdnings­inntekt på under 30.000 dollar rapporterer samme lykkenivå som venstre­orienterte med over 100.000 dollar i inntekt. Penger gjør en åpenbart ikke nødvendigvis lykkelig, hvis man samtidig har et verdenssyn som får en til å se problemer overalt.

Utdanning og seksuell legning

Særlig interessant er forskjellen blant amerikanere som begynte på høyere utdanning uten å fullføre den, eller som tok kortere utdanning.

Her er gapet mellom konservative og venstre­orienterte ekstra stort. Silver spekulerer i at venstre­orienterte generelt tillegger utdanning større verdi, og at venstre­orienterte uten fullført universitets­grad derfor kan føle at de har sviktet sine egne forventninger. Man kan spekulere om svaret. Men man blir tydeligvis ikke lykkelig av å ha gått på venstre­orienterte universiteter og lært seg å dekonstruere alt som gir andre mennesker mening i livet.

Tallene er også overraskende når det gjelder seksuell legning. Konservative homofile rapporterer høyere lykke enn hetero­seksuelle venstre­orienterte. Dette utfordrer forestillingen om at konservativ politikk nødvendigvis gjør LHBT-personer ulykkelige, og tyder snarere på at det er noe ved det konservative verdenssynet i seg selv som fremmer trivsel.

Religion og familie gjør en lykkelig

Som forventet viser studien at religiøse mennesker generelt er gladere. Det er en sammenheng som er godt dokumentert i den empiriske litteraturen. Men det er interessant å merke seg at det konservative forspranget består selv blant ikke-religiøse amerikanere. Det er ikke bare troen på Gud som gjør konservative lykkeligere.

Ekteskap og barn spiller også en rolle, men ikke så stor som man kunne forvente. De mest tilfredse er faktisk «empty nesters» – foreldre med barn som har flyttet hjemmefra. Det henger formodentlig sammen med at eldre generelt er gladere enn yngre. Forskjellen er særlig markant blant barnløse amerikanere. Konservative uten barn scorer 63 på lykke­skalaen – høyere enn lands­gjennom­snittet. Venstre­orienterte uten barn scorer derimot bare 48, altså markant under gjennom­snittet.

Hva forteller tallene oss?

Dataene holder et ubarmhjertig speil opp foran det progressive mennesket, og viser et ansikt malt med misnøyens blekere farger. Disse tallene stiller også grunn­leggende spørsmål om moderne politikk. Der konservative finner stabilitet, søker venstresiden opprør. Der den ene bygger opp, river den andre ned. Det sistnevnte blir man ikke lykkelig av.

Mens venstresiden bygger sin identitet på sandgrunn, står konservative derimot på en fast klippe av tradisjon og fellesskap. Gallup-undersøkelser viser at hele 21 prosent av kvinnene i generasjon Z beskriver seg selv som biseksuelle – en kategori som Silver sier ofte korrelerer med lavere rapportert lykke. Samtidig viser data at venstre­orienterte som beskriver sin rase som «blandet» eller «annen», er spesielt misfornøyde.

Det kan tyde på at det er noe med det progressive fokuset på identitet og marginalisering som ikke fremmer trivsel. Jo mer venstre­orienterte kjemper for lykke, desto mer ulykkelige blir de. Det er nesten et paradoks: De som kjemper for alles lykke, er de mest utilfredse.

Nok en gang er det slått fast: Konservative er lykkeligere

Man kan selvfølgelig snu på argumentet og hevde at venstre­orienterte bare er ærligere om livets utfordringer, eller at de har mer empati med andres lidelser. Men når forskjellen er så markant og konsekvent på tvers av alle demo­grafiske grupper, blir det vanskelig å avfeie det som en statistisk tilfeldighet.

Venstreorienterte kjemper for global rett­ferdig­het, multi­kultur­alisme og sosial likhet. Men de kan ikke engang gjøre seg selv lykkelige. Eller for å si det mer polemisk: Konservative lever for å være glade; venstre­orienterte er glade for å lide.

Vi har visst det hele tiden, men nå blir det under­streket nok en gang:

Det er åpenbart noe ved det konservative verdenssynet – med sitt fokus på personlig ansvar, tradisjon og nære fellesskap – som simpelthen gir en mer holdbar livsglede enn den progressive, konstante kampen for forandring og universell rettferdighet.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!