Det iranske regimet virker svekket. Så langt har de ikke klart å mønstre noen imponerende gjengjeldelse. Det gjorde de heller ikke i fjor. Iranere samler seg på høydedrag over Teheran og betrakter bombardementene som underholdning. Hvis dette er en målestokk på oppslutningen, står det dårlig til.

Iran sendte mindre enn 100 raketter mot Israel, og de har ikke rammet noen militære mål. Det er en gjentakelse av angrepene i april og oktober som heller ikke ble det helt store.

Khamenei skal også ha unnlatt å erklære Israel krig i sin tale til nasjonen.

Kringkastingen snakker om at det vurderes om de skal stenge Hormuz-stredet, men da får de USA på nakken. Hadde de virkelig ment det, hadde de gjort det.

Er Irans ledelse så blodtappet og infrastrukturen så ødelagt at regimet ikke makter få rakettene av gårde?

Det har lenge vært tydelig at Israel gjør nesten som de vil i Iran, enten det er henrettelse av vitenskapsfolk eller Hamas-ledere. Det må ha en demoraliserende virkning på regimet.

De er rett og slett sitting ducks. Akkurat som Hizbollah var i Libanon. Israelerne visste til enhver tid hvor lederne var, og eliminerte dem etter tur. Noe av det samme har skjedd med de iranske.

Israel fikk lokket hele ledelsen for flyvåpenet til en bunker og de sa de visste hvordan de skulle bli værende der. Det ble det siste de gjorde. Det er klart det har en helt ødeleggende effekt på moralen. Dessuten vet generalene godt hva som ble skjebnen til Hizbollah-ledelsen i Libanon. Den ble desimert etter tur.

IAEA sier den synlige delen av Natanz er ødelagt. Strømmen er gått, og det er skader nedover i etasjene. Det er registrert radioaktiv og kjemisk forurensing på stedet, noe mediene gjør et stort nummer av.

IDF sier de nå har angrepet også atomanlegget i Isfahan, det største der det anrikes uran. Tidligere på dagen angrep de Fordom, etter å ha paralysert Natanz.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!