Strand kommune i Rogaland vurderer å endre sin praksis med egne nynorskklasser.

Bakgrunnen er bekymring for det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene, hvor nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, mens elever med minoritetsbakgrunn i all hovedsak velger bokmål.

Ifølge Stavanger Aftenblad har skolen selv gitt innspill til kommunens levekårsutvalg, der det heter at denne situasjonen «skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen».

De separate nynorskklassene koster kommunen 7,2 millioner kroner årlig. En kartlegging viser at foreldre sjelden velger målform av rent språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljøet.

Kommunens foreldrearbeidsutvalg konkluderer med at valg av språkform i stor grad handler om å sikre et best mulig klassemiljø for barnet.

Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025. Dette skjer til tross for at kommunedirektøren erkjenner at en slik praksis vil bryte med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.

Forslaget har ført til debatt lokalt i Strand kommune, hvor det veies mellom hensynet til inkludering og mangfold i skolen og det lovfestede kravet om rett til opplæring i valgt målform.

Offisiell statistikk over hvor mange skoleelever med utenlandsk bakgrunn det er i Strand kommune er ikke alltid lett tilgjengelig i detaljert form for offentligheten, men ifølge data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og kommunale rapporter om skolestatistikk i norske kommuner, ligger andelen elever med minoritetsbakgrunn i mindre kommuner som Strand vanligvis lavere enn i større byer.

Per nyere tilgjengelige data anslår man at cirka 5–10 % av elevene i Strand kommune kan ha innvandrerbakgrunn eller foreldre som er innvandrere. Det vil si at av cirka 3 300 elever kan rundt 165 til 330 elever ha utenlandsk bakgrunn.

Det mener altså Strand kommune i Rogaland at er nok til å vurdere å skrote nynorskklassene.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.