Blodet fra en amerikansk mann som bevisst injiserte seg selv med slangegift i nesten to tiår, har ført til en «enestående» motgift. Dette melder BBC.

Antistoffene i blodet til Tim Friede har i dyreforsøk vist seg å beskytte mot dødelige doser fra en lang rekke arter. Dagens behandlinger må være tilpasset den spesifikke arten av giftslanger man har blitt bitt av.

Men Friedes 18 år lange oppdrag kan være et viktig skritt på veien mot å finne et universelt motgift mot alle slangebitt – som dreper opptil 140.000 mennesker hvert år og fører til at tre ganger så mange må amputere eller blir permanent uføre.

Til sammen har Friede gjennomgått mer enn 200 bitt og mer enn 700 injeksjoner med gift som han har tilberedt fra noen av verdens dødeligste slanger, deriblant flere arter av mambaer, kobraer og taipaner.

Opprinnelig ønsket han å bygge opp immunforsvaret sitt for å beskytte seg selv når han håndterte slanger, og dokumenterte sine bedrifter på YouTube. Men den tidligere lastebilmekanikeren sa at han hadde «tabbet seg helt ut» da to kobrabitt i rask rekkefølge etterlot ham i koma.

«Jeg ville ikke dø. Jeg ville ikke miste en finger. Jeg ville ikke gå glipp av jobben», sier han til BBC.

Friedes motivasjon var å utvikle bedre behandlingsmetoder for resten av verden, forklarer han: «Det ble bare en livsstil, og jeg bare fortsatte å presse og presse og presse så hardt jeg kunne – for de menneskene som dør av slangebitt 8000 kilometer unna meg».

I dag lages motgift ved å injisere små doser slangegift i dyr, som for eksempel hester. Immunforsvaret deres bekjemper giften ved å produsere antistoffer, og disse høstes for å brukes som behandling.

Men gift og motgift må være nøye tilpasset hverandre fordi giftstoffene i et giftbitt varierer fra art til art.

Det er til og med store variasjoner innenfor samme art – motgift laget av slanger i India er mindre effektivt mot samme art på Sri Lanka.

Et forskerteam begynte å lete etter en type immunforsvar som kalles bredt nøytraliserende antistoffer. I stedet for å rette seg mot den delen av et giftstoff som gjør det unikt, retter de seg mot de delene som er felles for hele klasser av giftstoffer.

Det var da Dr. Jacob Glanville, administrerende direktør i bioteknologiselskapet Centivax, kom over Tim Friede.

«Jeg tenkte umiddelbart at hvis noen i verden har utviklet disse bredt nøytraliserende antistoffene, så må det være ham, og så tok jeg kontakt», forteller han. «Første gang jeg ringte, sa jeg: ‘Dette blir kanskje litt pinlig, men jeg vil gjerne få tak i litt av blodet ditt’».

Friede gikk med på det, og arbeidet ble etisk godkjent fordi studien bare ville ta blod, i stedet for å gi ham mer gift.

Forskningen fokuserte på elapider – en av de to familiene av giftige slanger – som korallslanger, mambaer, kobraer, taipaner og kraiter.

Elapidene bruker først og fremst nevrotoksiner i giften sin, som lammer offeret og er dødelig når den stopper musklene som trengs for å puste.

Forskerne plukket ut 19 elapider blant de dødeligste slangene på kloden. Deretter begynte de å lete etter beskyttende forsvarsstoffer i blodet til Friede.

Arbeidet deres, som er beskrevet i tidsskriftet Cell, identifiserte to bredt nøytraliserende antistoffer som kunne angripe to klasser av nevrotoksiner. De tilsatte et medikament som retter seg mot en tredje for å lage en cocktail av motgift.

I forsøk på mus førte cocktailen til at dyrene overlevde dødelige doser fra 13 av de 19 artene av giftige slanger. De hadde delvis beskyttelse mot de resterende seks.

Dette er en «enestående» bred beskyttelse, ifølge dr. Glanville, som sa at den «sannsynligvis dekker en hel haug med elapider som det i dag ikke finnes noen motgift mot».

Teamet prøver å raffinere antistoffene ytterligere og se om det å legge til en fjerde komponent kan føre til total beskyttelse mot elapid-slangegift.

Den andre slangeklassen – hoggormfamilien – baserer seg mer på hemotoksiner, som angriper blodet, enn på nevrotoksiner. Totalt finnes det rundt et dusin ulike giftklasser i slangegift, som også omfatter cellegifter som dreper celler direkte.

«Jeg tror at vi i løpet av de neste 10-15 årene vil ha noe som er effektivt mot hver av disse giftklassene», sier professor Peter Kwong, en av forskerne ved Columbia University.

Og jakten fortsetter i Friedes blodprøver, skriver BBC.

«Tims antistoffer er helt ekstraordinære – han har lært opp immunforsvaret sitt til å få en veldig, veldig bred gjenkjennelse», sier professor Kwong.

Håpet er å få et enkelt motgift som kan brukes mot alt, eller én injeksjon mot elapider og én mot hoggorm.

Professor Nick Casewell, som leder senteret for slangebittforskning og -intervensjoner ved Liverpool School of Tropical Medicine, sa at den brede beskyttelsen som ble rapportert, «absolutt var ny» og ga «et sterkt bevis» på at dette var en gjennomførbar tilnærming.

«Det er ingen tvil om at dette arbeidet beveger feltet fremover i en spennende retning».

Men han advarte om at det var «mye arbeid som gjensto», og at motgiften fortsatt trengte omfattende testing.

For Tim Friede er det «en god følelse» å ha nådd dette stadiet. «Jeg gjør noe godt for menneskeheten, og det var veldig viktig for meg. Jeg er stolt av det. Det er ganske kult».

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!