Erling Marthinsen 
Sosialdemokratene SPD har mistet den tyske arbeiderklassen, og AfD overtar. Over hele Europa kan man se sosialdemokrater miste kontakten med sin grunnmur.
Hvis Lars Klingbeil styrer som klovnen for partiets venstreside, vil nedgangen bli ustoppelig. Hvis den sannsynlige neste finansministeren ønsker å snu trenden, må han oppdage Tony Blair i seg selv, skriver WELT.
Klingbeil er den mektige generalsekretæren for SPD, en rolle han har hatt siden 2017. Hvorfor WELT mener det er en god idé å finne en Tony Blair i seg selv er dog uklart.
Som en kommende finansminister er vel neppe Blair noe man skal bruke som et forbilde. Men sosialdemokrater har sine egne ideer når det gjelder økonomi.
Kompetanse i stedet for proporsjonalitet, klarhet i stedet for opportunisme og en økonomisk tilnærming til målet, som gir håp, spesielt med laterale aktører som Karsten Wildberger.
Hvorfor? Fordi proporsjonal representasjon, vingearitmetikk og kjønnskvotering har mistet betydning.
Karsten Wildberger er en tysk forretningsmann som er nominert til forbundsminister for digitalisering og modernisering.
Den nye regjeringen har to overordnede temaer: økonomisk og migrasjonsmessig omstilling. Om så mange egentlig tror på at Tysklands nye ledelse vil levere er et helt annet spørsmål.
Med det opplegget koalisjonen mellom unionspartiene CDU/CSU og SPD legger opp til, virker begge disse ideene mulige igjen, etter at koalisjonsavtalen og gjeldsorgien var et mareritt. Dog krever dette politisk vilje, noe Tyskland ikke akkurat har vært preget av de siste tyve år.
Det avgjørende spørsmålet nå er: Hva gjør SPD ? Hvilken oppfatning har sosialdemokratene av seg selv, hvordan ønsker den nye sterke mannen å lede partiet sitt? Tilbake til sentrum, tilbake til økonomisk, ideologisk og pragmatisk fornuft? Eller som en klovn i bånd til partiets venstrefløy, som har næret partiets nedgang med stadig mer radikale krav og groteske fremtoninger (jf. Juso-lederen )?
Ingen partier har tapt så mange stemmer til AfD som SPD i arbeiderklassedistriktene – der folk er mindre bekymret for kjønnsspørsmål og det å spise tofu enn for om den gamle turbodieselen deres vil klare seg over Alpene på ferie.
Juso er ungdomsutgaven av SPD. Litt som AUF i Norge, med andre ord.
SPD har alltid vunnet valg når de har hatt det store bildet i tankene fra et økonomisk perspektiv. Den siste rungende valgseieren for sosialdemokratene ble brakt til dem av en kamerat av sjefene, som iført Brioni-dress tok til orde for skattekutt og ikke glemte sin opprinnelse i prekariatet.
Det som var sosialt, var det som skapte arbeidsplasser. SPD har for lengst sluttet å bli oppfattet av sine tidligere velgere som et parti for arbeidere og oppovermobile arbeidere, men snarere som en lobby for overføringsmottakere. Boris Palmers eksempel med borgerstønadsmottakeren som får 6000 euro til sin store familie virker som en hån mot de hardtarbeidende menneskene i den lavere middelklassen.
Merkels Wir Schaffen Das ignorerte reaksjonene til tyske skattebetalere som fikk regningen for å finansiere den importerte kriminaliteten. Nå er tyskerne i ferd med å nærme seg bristepunktet, men tydeligvis satser borgerne nok en gang på at sosialdemokratiet skal redde nasjonen – enn så lenge. AfD har jo vært det største partiet i flere meningsmålinger den siste tiden.
Tyskland er en så stor nasjon at de faktisk kan redde hele Europa, hvis viljen er tilstede. Kan Klingbeil bringe fornuften tilbake til SPD? WELT antyder at dette er mulig.
PD har mistet grepet om virkeligheten. Sosialister har alltid vært spesielt jordnære – de visste hva melk kostet i lavprisbutikker og hvilke bekymringer de små og mellomstore bedriftene rundt hjørnet hadde. SPD er på bakken og må gjenoppfinne seg selv.
Det venstreorienterte sentrum er nok en gang okkupert av de venstreorienterte De Grønne, og med den tatoverte høylyttingen fra Venstrepartiet er også den ytre venstreleiren borte: det er derfor en moderat, moderne Bill Clinton-Tony Blair-venstreside igjen er etterspurt. Lars Klingbeil har det i blodet . Faren hans var underoffiser, deretter taxisjåfør. Han vokste ikke opp i et elfenbenstårn slik som de frekke Juso-lederne.
Velferdsstaten er det store problemet, akkurat som i Norge. Det er, som jeg har skrevet tidligere, en slags selvmordspakt.
Hvis ikke sosialdemokratene tar tak i dette, vil AfD feie bort de siste realitetsbesatte SPD-velgerne. Joachim Gauck, forbundspresidenten i sosialdemokratene, har nettopp oppsummert det: Tyskland lider av en mental svakhet: «Vi trenger en ny alvorsfølelse.»
Alvoret bør vel egentlig senke seg over flere land i Europa.
Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.
