Hele Norge, og Nord-Norge især, er rasende over prosjektet som skal tappe landsdelen for strøm gjennom å «elektrifisere» Melkøya. Dette er historiens dummeste politiske prosjekt, og mens Melkøya tar all oppmerksomhet, går et annet gigantisk strømsluk i Nord-Norge helt under radaren: datasenteret Nscale i Narvik.

Nscales gigantiske KI-senter i Narvik er under oppføring og har det offisielle navnet er «Stargate Norway», (alle grønne prosjekter får sånne idiotiske, «visjonære» navn skapt av niåringer) og det er naturligvis ikke billig: KI-datasenteret vil vil koste om lag ti milliarder kroner, og utbyggingen foretas av Aker og Nscale i samarbeid med OpenAI.

Risikofri storindustri krever risikoavlastning

Selv om alle i ledelsen insisterer på at bygging datasenter er helt risikofritt, så insisterer de paradoksalt nok også på at byggingen av slik «grønn industri» krever «risikoavlastning». Den avlastningen er det staten og skattebetalerne som står for, gjennom et statlig lån fra Eksportfinansiering Norge (Eksfin) på 2,2 milliarder kroner. Eksport, sier du? Vel, et datasenter eksporterer jo data og datakraft. See?

Ifølge næringsminister Cecilie Myrseth har prosjektet en forventet eksportandel som ligger godt over kravet på 50 prosent, og det gjør at Eksfin kan steppe inn med milliarder i statlig eksportfinansiering. Så hvordan får det private milliardselskapet Aker, (hvor søkkrike Kjell Inge Røkke eier 27,3 prosent av aksjene,) både godvilje, godkjenning, strøm og finansiering fra det offentlige? Jo, gjennom det regjeringen kaller «aktiv næringspolitikk» som gir tvilsom verdiskapning, og ikke minst: Politiske kontakter.

En ny los for det politiske farvannet

For å manøvrere i det politiske farvannet i Norge, trenger man ikke bare kompetanse, innovasjon, gründerspirit eller gode ideer. Man trenger kontakter. Den 13. oktober 2025 ble det klart at Kjell Inge Røkkes sønn, den grønne ikke-politikeren Kristian Røkke, var den nye toppsjefen for Nscale. Ifølge Aker-sjef Øyvind Eriksen spilte han en helt avgjørende rolle i planfasen for datasenteret, men det varte ikke lenge: Allerede den 14. april 2026 kom en ny adm.dir. på plass.

Den jobben fikk Stian Jenssen. Og hvem er så han? Han er medlem av Arbeiderpartiet, og jobbet i ti år som Jens Stoltenbergs høyre hånd, nærmeste rådgiver og stabssjef i NATO frem til slutten av 2024. Derfra gikk han inn i Kjell Inge Røkkes Industry Capital Partners (ICP), og derfra ble han rekruttert til datasenter toppjobb. Så her snakker vi rett mann på rett plass, til rett tid.

Jenssen har nå det øverste operative ansvaret for Nscales datasentre i regionen. Dette inkluderer det eksisterende anlegget i Glomfjord, gigantutbyggingen i Narvik, samt planlagte prosjekter på Fauske og i Skien: Fauske og Skien spør du? Jada: Planene for et KI-datasenter i Fauske ble lansert i oktober 2025, og Nscale slapp nyheten om datasenter vegg i vegg med det planlagte Google-datasenteret i januar 2026.

Astronomisk strømbehov hinsides virkeligheten

Grunnsteinen for «Stargate Norway» ble lagt ned høsten 2025. Våren/sommeren 2027 skal strømsluket i Narvik åpne slusene for 230 MW kraft i første omgang, som tilsvarer rundt 110.000 husstander. Det er to år før Melkøya skal ha oppstart (som niåringen har gitt navnet «Snøhvit Future»). Det skal trekke friske 360 MW, hvis det er noe strøm igjen, for Nscale har varslet en økt kraftbehov til 290 MW, eller 12,5 terawattimer.

Datasenteret i Narvik vil altså forbruke mer strøm enn hele Oslo, eller 8-9 prosent av norsk kraftproduksjon. Til sammen kan Nscale og Melkøya kreve 650 MW strøm. Det er nær 4,5 Alta-kraftverk, men det skal ikke bygges noen nye vann- gass- eller atomkraftverk! Det skal bygges havvind…som heller ikke vil bli bygget.

Men dette er ingenting i forhold til hva regjeringen har invitert av datasentre til grønt vannkraft-gilde: 3500 MW er allerede reservert i kraftnettet. Eller 23,3 Altakraftverk. Ikke nok med det: Rundt 20.000 MW er meldt inn eller står i kø for å få tilgang til strøm (133 Alta-kraftverk, eller tre atomkraftverk). Dette tilsvarer mer enn det totale strømforbruket i Norge, og myndighetene sier ja til alt. For masseinnvandring av utenlandske datasentre er også den nye olja.

Prisfest, pengefest og utbyttefest, som du skal betale

Enhver med litt over 80 i IQ skjønner at dette hverken er bærekraftig, smart eller gjennomførbart. Noe må gi etter, men ingen i den politiske eliten forstår det. De sier ja til alt, og løser alle problemer med tryllekunster, grønn fantasistrøm og dine penger. Og når dette går galt for alvor, stikker de av fra ansvaret og later som om de var geniale. Akkurat om Angela Merkel i Tyskland, eller Fredrik Reinfeldt i Sverige rundt innvandring. Så hva vil skje?

Vel, datasentrene VIL bli bygget, og de vil sluke helt reell strøm fra nettet, selv om Statnett selv kaller kraftsituasjonen i Nord-Norge for «prekær» og har sagt nei til nye industriprosjekter. Samtidig lovte regjeringen Støre i mai 2022 å doble Norges kraftforsyning. Intet mindre.

Dette skal løses med havvind, for det har vindmølleselgerne sagt er dritsmart, og sikkert smurt politikken med grønn Swix under bordet. Dette er forøvrig det samme Angela Merkel lovet tyskerne i 2010, men det virket ikke der heller. Vindkraft kan ikke drive så mye som en eneste liten enebolig engang, fordi alt i samfunnet har behov for stabil strøm 24/7. Datasentre ikke minst.

Du har bare sett begynnelsen på den norske kraftkatastrofen

Havvind-doblingen vil heller ikke bli bygget, fordi de fleste investorer har allerede lært at havvind er en økonomisk katastrofe. Det vil ikke bli bygget nye vannkraftverk, fordi miljø. Vi får ikke nye gasskraftverk, fordi klima. Og vi får ikke atomkraftverk, fordi byråkrati. Så… hva skjer?

Vel, det stopper seg selv: Det finnes ikke kraftstasjoner i Nord-Norge til å drive disse datasentrene. Og du kan ikke overføre strømmen fra EU, for avstanden er for lang. Du kan ikke drive dem med vindkraft, uten å bygge nye «balansekraftverk» – og de vil ikke bli bygget. I virkelighetens verden er sjansen for at Nord-Norge vil oppleve «brownouts», kraftkrise, priseksplosjon på strøm, svært høy.

Enhver vettug politiker med et snev av samfunnsansvar ville naturligvis forlangt at nye datasentre bygger sitt eget vann-, atom- eller gasskraftverk. Det er ingen grunn til at samfunnet skal ta regningen for denne industriens råvare. De har penger nok, men slipper unna med å velte regningen over på deg.

Politikken er faktisk helt høl i huet, men det er nettopp derfor datasentrene flokker seg rundt Norge: fordi velgerne har valgt naive, teknologiske analfabeter til å styre landet med EUs klimapolitikk i stedet for nasjonal energipolitikk, som vi advarte om allerede i 2018. Naivitet er den viktigste ressursen for de private kreftene bak datasenter-boomen – som faktisk investerer i egne kraftverk uten å si det høyt til noen:

Alle datasentre har nemlig sine egne dieselkraftverk i kjelleren, som kan drive produksjonen en uke i strekk når resten av samfunnet svikter. Det har ikke resten av Nord-Norge – foruten Svalbard, som er drevet av nettopp dieselgeneratorer i miljøets navn.

Der har du Støres «grønne skifte» og «trygg styring» for fremtiden.