Et kommunestyre som representerer under 1900 mennesker, kunne beslutte hvordan 2 prosent av kraften i Norge skal brukes.

Det startet med planene om å bygge to vindkraftanlegg i Sirdal, som ligger halvannen times kjøretur fra Stavanger og er hytteparadiset til mange siddiser.

Sirdal har mengder med vannkraft, og det er derfor merkelig om de vil ødelegge naturen ved å sette opp gigantiske vindturbiner. Kommunestyret stemte derfor ned forslaget, men like før hadde de enstemmig godkjent en utbygging av langt større karakter: De ønsker å la et privat selskap, GreenScale Data Centres, oppføre et av Norges største datasentre.

Eierne av datasenteret er «et tysk konsern med interesser i så vel «våpenindustri i Israel som i Silicon Valley i USA som skal få sitte igjen med gevinsten», skriver professor Astrid T. Sinnes ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Stavanger Aftenblad.

Selv i en sak som handler om noe helt annet, klarer professoren å legge inn noen ord som antyder at hun er en klar motstander av både Israel og USA.

Av alle innbyggerne i kommunen er det ytterst få som tjener noe på prosjektet. Det er faktisk kun dem som solgte eiendommene sine som har hatt noen økonomisk gevinst.

Kommunestyret vedtok den enorme utbyggingen uten noen konsekvensutredning, og ignorerte alle innsendte klager.

Dette har de nå fått flengende kritikk for av Statsforvalteren, og kommunen har blitt pålagt å behandle klagene. Jussprofessor Ole Kristian Fuchald mener at Sirdal også må lage en konsekvensutredning av dette inngrepet før det kan behandles på nytt. Dette har Statsforvalteren enda ikke tatt stilling til.

For innbyggere og hytteeiere vil oppføringen av datasenteret medføre store naturinngrep og støy. Samtidig er det litt betenkelig at et kommunestyre som representerer 1891 innbyggere, skal kunne vedta et datasenter som vil bruke mer strøm enn alle de 150.000 innbyggerne som bor i Stavanger.

Regningen for hele dette store prosjektet blir fordelt over store deler av strømregionen NO2, som i fem år allerede har hatt Norges dyreste strøm, og samtidig stått for den største andelen av eksporten.

Dessuten fører diskusjonen rundt datasenteret til nytt press på å bygge mer vindkraft. Slik ødelegger man et naturparadis, med resultatet at noen få landeiere kan tjene noen kroner, mens regionens befolkning får regningen som gjør dem enda mindre velstående.

I et område på størrelse med seksti fotballbaner er allerede skogen hugget ned der hvor datasenteret skal stå. Anlegget vil ha et årlig strømbehov på omtrent 2.5–3.6 TWh. Dette tilsvaret behovet til rundt 150.000–170.000 norske husstander og omtrent 2 prosent av Norges totale strømforbruk.

Rundt 100 datasentre i omtrent samme skala har søkt om å bli bygget i Norge. Slike datasentre i kraftkø i Norge vil kreve en installert effekt på godt over 7000 MW. Det tilsvarer halvparten av landets kraftforbruk i dag.

Regjeringens plan om datasentre er basert på manglende kunnskap eller rene løgner

Enkelte politikere ser ut til å tro at datasentere er den nye oljen. Samtidig ofres en del av det som mange anser som noe av det mest verdifulle i Norge: vakker natur.

At det gjøres inngrep i naturen som gagner noen få i bygda veldig mye, mens alle de andre får veldig store ulemper, er ikke godt for ei lita bygd. At ei lita bygd kan beslutte så store ødeleggelser av natur, er heller ikke godt for et lite land som allerede har bygd ned mer natur enn noen land i resten av Europa.

Norge er også det eneste landet i Europa som ikke inkluderer skogens opptak av CO₂ i klimaregnestykket.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!