Andelen mennesker av europeisk avstamning (gjerne omtalt som «hvite» i demografisk sammenheng) har sunket betydelig i det 20. og 21. århundre. Dette er det mest markante globale demografiske skifte i nyere tid.

Rundt 1900 utgjorde Europa og den europeiske diaspora i Nord-Amerika, Australia, New Zealand, deler av Latin-Amerika og Syd-Afrika anslagsvis 30–36 prosent av verdens befolkning. Verdens totale befolkning var da rundt 1,6–1,7 milliarder.

Dramatisk relativ nedgang

I 2025 med en global befolkning på over 8,2 milliarder, anslås andelen mennesker av primært europeisk avstamning til 10–14 prosent, avhengig av definisjon. Strengere definisjoner (hovedsakelig ublandet europeisk opprinnelse) ligger rundt 8–12 prosent, mens tall som inkluderer betydelig europeisk arv i Latin-Amerika, plasserer seg høyere. En analyse fra 2025 estimerte rundt 1,118 milliarder mennesker av overveiende europeisk avstamning, eller om lag 13,8 prosent.

Dette representerer en dramatisk relativ nedgang, mens de absolutte tall på europeisk-avstammede har holdt seg ganske stabilt eller vokst svakt i noen perioder.

Flere faktorer forklarer utviklingen:

• Europa og land med europeisk majoritet opplevde tidlig en demografisk overgang. Fruktbarhetstall falt under erstatningsnivået 2,1 barn pr. kvinne allerede på 1900-tallet i mange vestlige land. Idag ligger fertiliteten i Europa ofte på 1,3–1,8. Afrika, Asia og Latin-Amerika har hatt høyere fertilitet gjennom store deler av perioden, noe som førte til eksplosiv befolkningsvekst efter 1950, da spesielt i Afrika syd for Sahara.
• Verdens befolkning vokste fra ca. 1,6 milliarder i 1900 til over åtte milliarder idag. Asia og Afrika har stått for brorparten av denne veksten. Europa gikk fra å utgjøre rundt 25 prosent av verdens befolkning i 1900 til under ti prosent idag.
• Vestlige land har opplevd stor immigrasjon fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. I USA har andelen ikke-hispaniske hvite falt fra rundt 84 prosent i 1965 til under 60 prosent idag. Lignende tendenser sees i Canada, Australia og deler av Europa.
• «Hvit» eller «europeisk avstamning» er ikke en biologisk absolutt kategori. Folketellinger bruker selvidentifisering og interrasiale ekteskap øker. I Latin-Amerika identifiserer mange med blandet arv seg som hvite.

Denne relative nedgangen har ført til debatt om kulturell identitet, politikk og fremtidig innflytelse. I vestlige land diskuteres det hvordan aldrende befolkning, lavere fødselsrater og økt innvandring påvirker samfunnet, velferdsstaten, arbeidsmarkedet og det sosiale lim.

Absolutte tall på mennesker av europeisk avstamning er fortsatt høyt historisk sett, og mange land med europeisk majoritet beholder sterk økonomisk, teknologisk og kulturell innflytelse. Globale trender viser likevel at Asia (spesielt India) og Afrika vil dominere befolkningsveksten i inneværende århundre.

Demografi er skjebne

FN-prognoser indikerer at Europas andel kan falle videre til rundt syv prosent innen 2050, mens Afrikas befolkning vil fortsette å vokse.

Demografi er skjebne i betydningen at befolkningsstørrelse og sammensetning over tid påvirker økonomi, makt og kultur. Den relative nedgangen av europeisk-ættede er også et resultat av «suksess» i form av lav dødelighet og velstand i kombinasjon med lav fertilitet.

– Konsekvensene blir enorme når europeerne blir en minoritet i egne land