Da jeg begynte på Kunst- og håndverkskolen i annen halvdel av 60-tallet, var kunstneren Kai Fjell en viktig inspirasjon for mange av lærerne. De var jo selv kunstnere og på forskjellige måter virksomme i samme kunstfelt som ham. Edvard Munch var selvsagt mesteren, mens Kai Fjell og hans tegneriske figurasjon, kombinert med en disiplinert koloritt, syntes å være mer velegnet for en lærerstyrt undervisning. I alle fall ble han stadig fremholdt som et forbilde i komposisjon, fargebruk og tegnerisk klarhet.

Selv om det nå er mange år siden, sitter de kunstneriske Kai Fjell-impulsene fortsatt i erindringene. Det merket jeg tydelig da jeg forleden besøkte Kai Fjell-utstillingen på Henie Onstads Kunstsenter. Særlig husker jeg hans mange «Mor og barn»-motiver, i det hele tatt hans vektlegging av det kvinnelige og moderlige, kort sagt det menneskelig omsorgsfulle. Det slo meg allerede i studietiden at mannen og det mannlige ikke hadde noen sentral posisjon i denne omsorgens biologi og metafysikk.

Urbildet for denne kvinneomsorgen er «mor og barn»-motivet, enten i enkeltsituasjoner, eller gruppebilder. Grunnstemningen er preget av kjærlige følelser og moderlig inderlighet. Her handler det ikke om kvinnesak, men sterke morsfølelser hos det kvinnelige menneske. Det er noe tidløst over Kai Fjells vedvarende tematisering av moromsorgen, en uvanlig tematikk med tanke på mellomkrigstidens politiske uro og dystre fremtidsutsikter.

Men kanskje nettopp derfor, når skumringen varsler skremmende tilstander, så mobiliseres det til motmakt og trygge forankringer. I 1943 maler Kai Fjell motivet «Det gode seirer». Det er midt under krigen, men kunstneren fastholder mor og barn som et sentralt tema. Her tett flankert av en gruppe ungjenter som strømmer til i håp og tro om en fredens fremtid. Bakgrunnen kan virke truende med noen ryttere i en mørk skog.

Kai Fjells maleriske teknikk er mer preget av strek og linjer enn koloristisk fylde. Han er da heller ingen klassisk figurativ kunstner, men jobber med en forenklet figurasjon og natur som henger noe fast i en modernistisk formalisme, som kunstnere på den tiden ikke turte ta et radikalt oppgjør med. På en særegen måte klarte allikevel Kai Fjell å skape et originalt formuttrykk med tyngdepunkt i malerisk skjønnhet og kvinnelig omsorg. Det er en komplisert kobling, men som den drevne kunstner han var, klarte han å utvikle et finstemt og følsomt maleri som tålte trykket fra en stadig mer meningstom modernisme.

Kai Fjell: «Rosemaleren», 1947. Eget foto.

Antikt skap fra Østerdalen, dekorert av Kai Fjell i 1939. Eget foto.

Kai Fjell: «Instruktøren», 1960. Eget foto.

Kai Fjell: «Barneselskap», 1947. Eget foto.

Henie Onstad Kunstsenter.
Kai Fjell-utstilling: «Det gode seirer»
Malerier, tegninger, skulptur, illustrasjoner og scenografi
Varer fra 2. mai til 1. november 2026

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.