NHO Reiseliv ønsker lavere avgift på alkohol som serves på barer og restauranter, enn det som selges i butikk.
Slik vil det bli billigere å ta seg en utepils under den korte sommeren her langt mot nord.
– Norge er et av landene med høyest alkoholavgift. Her ønsker vi å gjøre en liten endring, der vi sier at når bryggeriene selger alkoholen sin til serveringssteder i stedet for butikk, så får de en lavere avgift, sier politisk rådgiver og bransjesjef for servering, Tobias Strandskog-Christensen, i NHO Reiseliv til Dagbladets Børsen.
– Det gjør at serveringsstedene får beholde litt flere kroner, og at du og jeg får pilsen et par kroner billigere.
Børsen spør litt spøkefullt om Strandskog-Christensen vil kalle forslaget for «Norgespils», noe NHOs mann mener er en god beskrivelse.
NHO Reiseliv har flere argumenter for forslaget, blant annet at utelivsbransjen har svært lave marginer. Som tidligere restaurantleder kan jeg skrive under på denne påstanden.
Årsaken til at NHO Reiseliv ikke vil redusere prissene på butikkøl er at de mener det finnes liten politisk vilje til noe slikt.
Tall fra SSB viser at alkoholforbruket i Norge har gått ned sammenlignet med den perioden vi ledve under covid-hysteriet, men fortsatt er litt høyere enn i 2019, det siste normale året før pandemien.
Færre nordmenn nyter alkoholen ute, de velger heller å spare penger ved å drikke hjemme. Det er trolig fordi norsk politikk har gjort alt dyrere, og nordmenn har mindre å rutte med enn tidligere. I tillegg fortsetter grensehandelen og holde et høyt nivå: I fjor grensehandlet nordmenn alkohol for drøye 1,3 milliarder kroner.
NHO mener det hadde vært bedre om en større del av alkoholforbruket skjedde under «regulerte og trygge rammer» i utelivet.
– Alkohol er ikke bra for deg – det vet alle – men jeg tror man ser behovet for å flytte drikkingen fra private hjem og over til serveringssteder. Der har du erfarne folk som kan håndtere berusede folk.
Strandskog-Christensen innrømmer at for mye alkohol ikke er sunt. Men han ser klare sosiale fordeler ved at folk treffes ute i stedet for å bli sittende hjemme.
– (Når) vi ser at konsumet ligger der det ligger, så tror vi at det er bedre at folk går ut og møter venner og familie og ser fotballkamper og går på quiz. Og kanskje ungdommen, i stedet for at de er hjemme og sitter foran en skjerm, kan komme seg ut og møte noen venner.
Norske politikere har alltid sagt at de skyhøye skattene og avgiftene på alkohol i Norge er motivert av ønsket om å redusere forbruket. Men mange mener at staten kun er motivert av å ta mest mulig penger fra borgerne og kaste de inn i det bunnløse sluket statskassa har blitt.
Derfor har vi blant verdens høyeste skatter og avgifter både på alkohol og biler, vi har generelt blant verdens høyeste prisnivå. Nå som reallønningene er i ferd med å synke, blir situasjonen stadig verre for arbeidere som mister rundt 70 prosent av lønna si til Støre og Stoltenberg.
Pengene går til en grådig stat som bruker pengene på et massivt byråkrati, masseinnvandring, ekstremt kostbare klimatiltak, verdens høyeste bistand per innbygger og massiv støtte til Ukraina.
Hele beløpet som tas ut av Oljefondet hvert år er kun nok til å dekke kostnadene innvandring påfører oss. Vi nordmenn som jobber får bare klare oss selv.
Ølprisen er selvsagt ikke det viktigste. Men det er et symbol på et vanstyrt land.


