Document og iNyheters redaktører ble intervjuet på podkasten til Vebjørn Selbekk. I halvannen time. Det er til tider underholdende. Selbekk vil gjerne sy Helge Lurås og undertegnede inn i en sekk som er forhåndssydd – og gjenkjennelig. Det er den samme gamle grauten: Man kobler spørsmålene til referanserammer som har en klar politisk slagside.

Jeg skjønner i det hele tatt ikke at Selbekk gidder, for tiden har løpt fra disse referanserammene: De er avslørt som tendensiøse.

Men de som har laget dem, forsvarer dem som objektive. Det er her det store skillet går. Når Selbekk fremdeles forholder seg til disse referanserammene, kaller jeg ham liberal. Det forstår han ikke, men lytt til intervjuet.

Selbekk vil ha det til at vi kliner til med negativt stoff for å hausse opp stemningen ute blant folk. Dét trenger vi ikke. Vi klarer bare å ta unna en brøkdel av det som skjer i dagens Europa.

Når Selbekk tar opp remigrasjon, bruker han begreper som etniske kriterier og deportasjon. Det er lett gjennomskuelig, og han får svar på tiltale.

Selbekk er blitt en kjent figur i NRK, han brukes ofte i debatter, for han lander jevnlig på den «riktige» siden av det store vannskillet: for eller imot Trump.

Samtidig er han for krigen mot Iran. Det henger ikke helt på greip.

Selbekk er opptatt av at iNyheter og Document får pressestøtte. Men han snakker ugjerne om at hans egen avis får 17 millioner. Dét fremstår som smått hyklersk.

Selbekk vil ha det til at vi svartmaler, at det ikke står så ille til som fremstiller det. Vi får penger av staten. Hvorfor klager vi så fælt?

Dette er den typen gladkristendom som isolerer de kristne i deres egne bobler.

Selbekk var på møtet Document arrangerte i Oslo med Tommy Robinson, og han fikk tyn for det av Frank Rossavik.

Men hvor mye har Dagen skrevet om EUs sensurlovgivning Digital Services Act?

Vi får to oppslag i 2025, ett i 2024 og ett i 2023.

Er det den gamle protestantiske respekten for øvrigheta som slår igjennom? Man utfordrer ikke makta ustraffet. Men denne siden av den norske staten ønsker ikke Dagen å utfordre. Derfor blir noe av det red. sier, hengende i lufta. Her havner en redaktør fra et alternativt medium i samme situasjon som når man intervjues av et establishment-medium: De har ikke forutsetning for å forstå hva vi sier.

Selbekk demonstrerer denne svakheten tydelig når han spør Lurås om de overholder kravet om å bruke flere kilder til en story.

Da blir jeg nødt til å gripe inn:

Demokratene kokte sammen en historie om at Trump var en stråmann for Putin, og hengte også på en pornohistorie og fikk FBI og CIA med på det. Saken dominerte nyhetsbildet i to år av Trumps første periode, også i Norge. Da spesialetterforsker Bob Mueller måtte innrømme at et førtitalls etterforskere ikke fant noen bevis, kollapset imidlertid hele storyen. Men ikke i norske medier, som aldri har rapportert om Russiagate.

Norske medier har latt som om sannheten aldri er blitt kjent, og Dagen har ikke turt å utfordre dem.

Dét er den norske pressefriheten.

Det alvorlige med det er at selve sannhetsbegrepet er blitt relativisert. Det er ikke lenger noe som heter sannhet. Denne manipulasjonen av menneskenes samvittighet og forstand er et alvorlig overgrep, og Norge er blant de verste i så måte.

Det henger sammen med avkristningen og Ap-staten.

Sosialdemokratiet rommer mange forutsetninger for å utvikle seg i totalitær retning.

Det finnes antistoffer i det norske folk som er blitt utviklet over lang tid. Det som før ble stemplet som hat, viser seg i dag å være sunne reaksjoner – ikke alltid, men ofte.

Intervjuet er også gjengitt i en lang sak i Dagen, men skjemmes av den samme passive formen som preger avisen. Journalistene tør ikke gå inn i stoffet personlig.

https://www.dagen.no/nyheter/document-og-inyheter-dette-skiller-dem/1574888

Men leserne har en mulighet for å se og høre det med egne øyne og ører.