Nå skjer det noe i Regjerings­kvartalet, nærmere bestemt på Johan Nygaards­volds plass. Her pågår monteringen av torg-skulpturen til Matias Fald­bakken, som for en tid tilbake vant konkurransen om beste minne­monument for 22. juli og tragedien på Utøya. Tittelen på verket er «En opprett­holdelse». Av hva, bør man kanskje spørre, for det mest iøynefallende er jo den over­dimensjonerte stål­konstruksjonen, som ikke trengs for å bære noen mosaikker og natur­elementer fra Utøya. I det perspektiv er stål­riggen et kunstnerisk fremmed­element.

Denne overdimensjonerte og mal­plasserte stål­riggen må nok ha en dypere mening, men hvor skal vi lete? Første gang jeg så den var i 2020, da den samme stål­konstruksjonen ble utviklet og brukt for å fjerne endeveggen på Y-blokka, der det berømte verket av Pablo Picasso skulle skjæres ut og løftes ned. Det samlet seg mye folk, som kunne se denne operasjonen på avstand. Jeg var selv tilstede.

Kunstverket «Fiskerne» av Picasso flyttes til lagringsplass internt i Regjerings­kvartalet i Oslo den 30. juli 2020. Sammen med «Måken» skal verket integreres i den nye A-blokken, en plassering regjeringen besluttet på anbefaling fra forvaltnings­organet Kunst i offentlige rom (KORO) i samråd med Picasso-administrasjonen. Foto: Ørn E. Borgen / NTB.

Tilstede var tydeligvis også Matias Fald­bakken, som aldri kunne glemme denne stål­riggen, som han også har henvist til under prosjektering av sitt eget verk «En opprett­holdelse». Egentlig er hans egen stål­konstruksjon bare en kopi, eller et idé-tyveri. Tittelen den gang var «En nedlastning», noe som egentlig lå i prosessens tyngde og tekniske natur, skjønt Picasso-bildet også skulle forflyttes til et annet sted i Regjerings­kvartalet.

Matias Faldbakken skisseforslag til nytt minne­sted etter 22. juli: «En opprett­holdelse» er en torgs­kulptur med utgangs­punkt i stål­riggen som ble brukt til å flytte Pablo Picassos «Fiskerne» fra den revne Y-blokka over til den nye A-blokka i Regjerings­kvartalet. Riggen skal fylles med en mosaikk eller et glass­maleri, som et verdig minne etter de drepte i terror­angrepet og et samlings­punkt for besøkende. © Matias Fald­bakken / KORO.

Etter noen få år så dukker Fald­bakken opp med sin egen stålrigg, men nå har den fått en ny tittel. Siden riggen ikke skal laste ned noe tungt, men bare bærer sin egen stål­konstruksjon og noen små dekorative innslag, trenger kunstneren en ny tittel. Noe om en bære­funksjon er ikke aktuelt, for den holder jo bare seg selv oppe, men det kan jo være en bære­funksjon på et symbolsk nivå, som det spiss­findige «En opprett­holdelse» peker i retning av. Gjennom en slik konseptuell tittel kan vi se bort fra den over­dimensjonerte stål­konstruksjonen som dominerer og trivialiserer monumentet.

Matias Faldbakkens vinnerforslag beskrives som en torgs­kulptur, som blir stående på bygulvet som et monument. Skulpturen vil danne et nytt byrom, en stor og åpen plass med rom for seremonier og minne­handlinger. Foto: Vegard Kleven / KORO.

Men hvem og hva er det da som skal opprett­holdes? Er det Arbeider­partiet og regjerings­makten? Eller er det minnet om alle de drepte på Utøya? Denne tragedien og dette minne­aspektet har ingen sentral plass i stål­riggen. For Fald­bakken er det primært stål­riggen fra rivningen av Y-blokka som skal minnes. Det er den som dominerer og strukturer hans eget forslag til minne­monument i Regjerings­kvartalet. Ja, selv mangelen på estetikk og kunstneriske kvaliteter som preget stål­riggen fra Y-blokka, har Fald­bakken implementert i sin egen rigg.

8. april offentlig­gjorde juryen hvilket minne­sted etter 22. juli de hadde valgt. Her er vinner Matias Fald­bakken sammen med Lisbeth Kristine Røyne­land (Den Nasjonale Støtte­gruppen for 22. juli), Karianne Tung (digitaliserings- og forvaltnings­minister) og Marianne Borgen (juryleder). Foto: Niklas Hart / KORO.

Matias Faldbakkens minnemonument har etter hvert innlemmet en fugl og noen planter fra Utøya i sin stålrigg, mens navnene på de døde fra 22. juli blir preget inn i fundamentet. Men alt dette er fortsatt under­ordnet stål­riggens dominerende form­struktur. Dermed får også tittelen «En opprett­holdelse» et tydelig tolknings­perspektiv, som utelukkende peker i en bestemt retning: nemlig å opprett­holde og minnes Fald­bakkens egen stålrigg.

Matias Faldbakkens vinnerforslag baserer seg på å gjen­oppføre riggen som ble tegnet og laget for å flytte og ivareta Pablo Picasso-verket «Fiskerne». Riggen vil han fylle med et nytt motiv: en monumental mosaikk med en tegning av en skjør, liten vadefugl som lever i Tyri­fjorden ved Utøya, samt kvister og strå som speiler seg i vannet. Foto: Vegard Kleven / KORO.

Det er selve stålriggen, Fald­bakkens egen stål­rigg, som er opprett­holderen og det som skal minnes i fremtiden. Utøya-tragedien har ingen sentral plass i denne dominerende stål­konstruksjonen. Alle de døde ungdommene har havnet som navngitte ofre på riggens fundament, mens kunstnerens dominerende stål­rigg blir fremhevet som det minne­verdige i monumentet. Ifølge juryen er det også et enestående kunst­verk med høye minne­verdier, skjønt kunstneren har rappet både idé og form­uttrykk fra riggen som fikk løftet ned Picasso-utsmykkingen på Y-blokka.

Dette oppskrytte minnemonumentet til Matias Faldbakken er en kunstnerisk skandale, slik det formalt også nedtoner tragedien på Utøya. Her burde stål­konstruksjonen vært kronet med datoen 22. juli i lysende tall og bokstaver. Det ville gitt riggen et visuelt og menings­ladet blikk­punkt, som frem­hever minne­funksjonen, men på ingen måte løfter den til et kunstnerisk nivå. For helt fra starten av har Fald­bakkens stålrigg vært et estetisk jukse­prosjekt. I førsten skulle riggen bære kunst, i dag skal den være kunst.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.