Jonas Gahr Støre (65) bekrefter at han vil stille som Ap’s statsministerkandidat også ved neste stortingsvalg.

– Ja, det er min klare plan, sier Støre til TV 2.

Støre sa det samme til Vårt Land allerede i desember, så dette er ingen overraskelse.

Det er særlig krigen i Ukraina og ansvaret for Norges sikkerhet som gjør ham motivert til å fortsette.

– Det å være statsminister ble jo mer alvor og krig enn jeg kanskje kunne se for meg i 2021.

Under Støre har Norges regjering delt ut store summer i støtte til Ukraina, og de har støttet palestinerne i krigen mot Israel.

Samtidig har de helt siden presidentvalget i USA høsten 2024 vært kritiske til president Donald Trump, mens Støre-regjeringen ikke hadde noen problemer med å støtte Joe Biden i hans periode, og senere Kamala Harris som Trumps utfordrer i 2024.

Ap-regjeringen satser dessuten enorme summer på klimatiltak, som havvind, elektrifisering av sokkelen og Melkøya, og karbonfangst og -lagring.

Helt siden Støre overtok som statsminister, har vanlige arbeidere fått stadig dårligere råd på grunn av høye renter, høy inflasjon og rådyr strøm.

Kombinert med voldsomme utgifter til bistand og innvandring, samt et svært lammende skatte- og avgiftsnivå, er det mange nordmenn som sliter med å få endene til å møtes, selv om de er i full jobb.

Riktignok bør det nevnes at mange av disse negative utviklingstendensene startet mens Erna Solberg (H) styrte landet.

19. januar i år ble Jonas Gahr Støre historisk som Ap-leder, da han passerte både Jens Stoltenberg (67) og Gro Harlem Brundtland (86) som Arbeiderpartiets tredje lengstsittende leder.

– Det å telle sine dager, det står jo i Skriften. Men jeg har ikke gjort det, sa Støre.

Støre har sittet som partileder i nesten 12 år, og er kun slått av Oscar Torp (22 år) og Einar Gerhardsen (20 år) .

– Tolv år er en god størrelse. Jeg har vært statsminister i snart fem. Jeg har vært statsråd i åtte år i regjeringen. Det er lenge, sier Støre, og legger til:

– Men det har vært variert, da. Det har ikke vært tolv år med bare fremgang, akkurat.

Da Støre overtok som partileder for Ap i 2014, hadde partiet målinger på 40 prosent fram mot lokalvalget i 2015.

To år senere kom det overraskende valgtapet i 2017. Da oppnådde Ap kun 27,4 prosent av stemmene. Dette utløste den ene krisen etter den andre for Støre.

Selv mener Støre at Ap ikke var flinke nok til å utvikle ny politikk fram mot stortingsvalget i 2017, som endte med at Erna Solberg fikk fire nye år som statsminister.

For halvannet år siden var det flere i Ap som jobbet for å avsette Støre som partileder.

I det skjulte hadde nestleder Tonje Brenna (38) svart mektige Ap-topper som jobbet for å fjerne Støre, og hun var klar til å overta som statsminister og partileder.

Senterpartiet forlot så regjeringen i januar 2025, etter uenighet om innføringen av tre direktiver i EUs energimarkedspakke. Noen dager senere hentet Støre inn Jens Stoltenberg som finansminister, noe som førte til en kraftig oppgang i oppslutningen for Ap, som derfor fikk nok stemmer til å bli sittende i regjering etter stortingsvalget i 2025.

Nå fokuserer statsministeren på å beholde roen, både i gode og onde dager.

– Hvis du tar av i oppturene eller knuses i nedturene, bør du finne noe annet å gjøre enn å være partileder. For de kommer. Jeg tror det å tåle motgang og stå i det er en nødvendig egenskap.

I en ny meningsmåling Document skrev om i går, oppnår Ap kun 20,4 prosents oppslutning, mens Fremskrittspartiet stiger til en oppslutning på over 30 prosent.

FrP stiger til over 30, Ap er så vidt over 20 i snitt av syv målinger i mars

Hvis utviklingen fortsetter, betyr det lite om Støre stiller til valg i 2029. For da vil vi trolig få et regjeringsskifte.

Men over tre år er uendelig lang tid i partipolitikken, så ingenting er i nærheten av å være sikkert.