Jürgen Habermas’ (1929–2026) filosofiske prosjekt konkretiserte seg i begrepet forfatnings­patriotisme: Etter nazismen skulle ikke land lenger samles om folk, kultur eller historie, men knyttes til grunnloven, menneske­rettig­het­er og demo­kratiske prosedyrer. Verdens­borgeren skulle avløse lands­mannen. Det skulle bli fornuftens endelige seier over myten. Men prosjektet døde før opphavs­mannen. Forfatnings­patriotismen er nemlig parasittisk: Den lever av den prepolitiske lojaliteten den hevder å ha erstattet. Habermas fortjener respekt, men verden ble ikke overbevist.